Utviklingsfondet

Honduras

Honduras er et fattig land i Mellom-Amerika, og har i århundrer vært preget av å være i USAs bakgård. Økonomien er fortsatt dominert av jordbruk, og skjev jordfordeling gjør situasjonen vanskelig for de fattige småbøndene. Statskuppet i 2009 viser at landet er politisk ustabilt.

Historie

Etter en rekke militære ledere, returnerte Honduras til sivilt styre i 1979. Siden 1980-tallet har Honduras hatt en rekke fredelige presidentskifter, og gradvis redusert det militæres politiske makt. Den politiske situasjonen så ut til å være relativt stabil, men i 2009 ble president Zelaya kastet i et statskupp, og de militære tok makten.

Kuppet ble fordømt av det internasjonale samfunn. USA og de fleste landene i mellomamerikanske landene har etter hvert normalisert sitt forhold til landet, mens de fleste søramerikanske landene krever at Zelaya gjeninnsettes.

I Honduras fikk etter hvert de store fruktselskapene enorm politisk makt, og det er herfra begrepet ”bananrepublikk” kommer.

Økonomi: Kaffe og maquilas

Honduras er et mellominntektsland, men er likevel ett av de fattigste i Latin-Amerika. Forskjellen på fattig og rik er stor, og spesielt jordressursene er veldig skjevt fordelt i Honduras. I følge FNs mat og jordbruksorganisasjon eier de 72 % fattigste landeierne til sammen bare 12 % av jorda. I tillegg har 27 % av familiene på landsbygda verken tilgang til land eller sikker inntekt.

Økonomien er dominert av landbruket, som utgjør omlag en femdel av den samlede økonomien og sysselsetter omkring 40 % av befolkningen. Kaffe er den viktigste eksportartikkelen, noe som er risikabelt på grunn av sterkt varierende priser.

Landbruk og klimaendringer

Lave råvarepriser og store prissvingninger i markedet kombinert med et økende problem med tørke, uvær og klimaendringer gjør bondens situasjon ekstremt utsatt. De fleste bønder driver en kombinasjon av selvbergingsjordbruk og produksjon for salg, og feilslåtte avlinger kan derfor medføre både inntektstap og sult.

Storbønder og plantasjeeiere dominerer i økende grad markedet for landbruksprodukter. Småbøndene får problemer fordi det er vanskelig å få varene sine til markedet på grunn av dårlige veier. I tillegg må de som får varene sine til markedene som følge av liberalisert handel konkurrere med gigantiske jordbruksprodusenter fra USA som får statlige subsidier i milliardklassen. Derfor har mange småbønder gått fra å være selvstendige næringsdrivende til å bli leilendinger eller sesongarbeidere på de store plantasjene.

Frihandel og Cafta

De fleste regjeringene i Mellom-Amerika, inkludert Honduras, har skrevet under frihandelsavtalen ”The Central American Free Trade Agreement” (Cafta). Cafta er svært kontroversiell og vil kunne true bønders rett til foredling av egne frø. Dessuten innebærer den at de små landenes tollmurer og kvotebegrensninger skal fjernes eller reduseres drastisk, mens amerikanske landbrukssubsidier ikke røres.