Utviklingsfondet

Rio+20: Ikke et vendepunkt, men noen positive signaler

Er Rio+20 bare tropisk tristesse? Sluttdokumentet fra FNs konferanse i Rio er som forventet: Ikke særlig bra. Men det finnes ting å bygge videre på. Nå må Norge gjøre en jobb på hjemmebane for å fylle på med konkrete tiltak. 

Utviklingsfondet er glade for støtten til nye internasjonale bærekraftsmål og at det skal legges til rette for bedre og mer dekkende internasjonale selskapsrapporter, hvor både miljø og sosiale aspekter skal rapporteres på. At det lite brukbare BNP-begrepet vil utvides med sosiale og miljømessige komponenter, og at tanken om at politiske valg skal tas på bakgrunn av vitenskapelig kunnskap er styrket, er også gode nyheter. 

–Det står mye bra i sluttdokumentet om havmiljø, og ikke minst kommer bærekraftig jordbruk, med økt vekt på småskala produsenter, styrket ut av prosessen, noe som er viktig for Utviklingsfondets samarbeidspartnere i Sør, sier Informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet, Andrew Kroglund.

Norge bør gå foran

Utviklingsfondet berømmer de norske forhandlerne for å ha vært gode på likestillingsspørsmål; likhet mellom kjønnene er en av de store forutsetningene for bærekraftig utvikling. Dessverre kan man ikke si at sluttdokumentet gjenspeiler innsatsen på dette feltet.

Utfordringen fremover blir å operasjonalisere den fremforhandlede teksten. Vi har fått gjennom et prinsipp om universalitet. Alle land skal speiles i de nye bærekraftsmålene, også Norge. Og her kan vi gå foran:

– Når de norske ministrene kommer hjem fra Rio må de fremme et forslag om en nasjonal utredning om bærekraftig produksjon og forbruk i Norge. Vi har hatt det før; men ikke i sammenheng med grønn økonomi som er ett skritt på veien mot en mer kretsløpsbasert økonomi. Dagens økonomiske kappløp stjeler fra fremtiden og selger den i nåtiden, og så kaller man det for positiv vekst i bruttonasjonalprodukt. Det er jo helt bak mål, sier Kroglund

Kroglund foreslår at Norge inngår et eget samarbeid med Bhutan for å videreutvikle et nytt paradigme for hva vi egentlig ønsker å måle i økonomien vår. Det hadde vært et spennende utviklingspolitisk samarbeid, både for oss og Bhutan, og like utviklende for begge parter.

Økonomiske midler til FN og finansreform

Utviklingsfondet ber Norge stille midler til rådighet for FN-systemet slik at det får store nok økonomiske muskler til å gjøre prosessen med å formulere bærekraftsmålene deltagende og dynamisk.

Norge bør også innkalle til en internasjonal konferanse om finansreform som blant annet fokuserer på bærekraftig bankvirksomhet rettet mot realøkonomien, heller enn spekulasjon. I dette ligger også at Norge jobber videre med å innføre skatt på finanstransaksjoner og jobber for et harmonisert, globalt rapporteringssystem for bedrifters sosiale og miljømessige konsekvenser i tråd med internasjonalt anerkjente miljø-, menneskerettighets - og arbeidstakerstandarder.

«Fremtiden vi vil ha» finnes ikke i sluttdokumentet

Utviklingsfondet har vært med på å signere en deklarasjon sammen med 1000 andre ikke-statlige organisasjoner og enkeltindivider som har fått navnet ”Fremtiden vi ikke vil ha”, som en parafrase på konferansens slagord: ”Fremtiden vi vil ha”.

– Vi fikk ikke fjernet subsidiene på fossil energi, vi fikk ikke inn en viktig setning om kvinners reproduktive helse, vi fikk ikke styrket FNs miljøarbeid, og vi fikk ikke en ombudsmann for fremtidige generasjoner.  Det er jeg skuffet over, sier Kroglund