Utviklingsfondet

Mot en grønnere framtid med ny Stortingsmelding?

Fredag 8. april lanserte regjeringen Stortingsmelding, nr. 14 «Mot en grønnere utvikling». Meldingen viser sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken, og er et nødvendig bidrag i styrkingen av norsk utviklingspolitikk. Men det er fortsatt slanger i paradis.

– Utviklingsfondet hilser velkommen den norske ambisjonen om en ny offensiv rolle globalt som pådriver for en grønnere utvikling. Det mest gledelige er at Statsråd Solheim og hans våpendragere nå synes å legge noe større vekt på den rollen matprodusenter verden over spiller. Global matsikkerhet har også blitt et tema i Norge. Solheim har tidligere vært sitert på at Norge skal satse på områder der vi selv har spisskompetanse, og landbruk definerte han ut. Men i lys av den voksende matkrisen og klimaendringer var dette en posisjon som ble uholdbar i lengden. Og som en god fjellvettregel sier, så er det aldri en skam å snu, sier Informasjonssjef Andrew Kroglund.

Utviklingsfondet har ellers bitt seg merke i at meldingen fortsatt legger opp til å støtte store næringslivsaktører som kunstgjødselgiganten Yara. Det hadde vært mer på sin plass om meldingen i stedet hadde fått med seg de mange rapportene som viser at småskala landbruk er nøkkelen til suksess. Dette ble senest oppsummert i mars, ved en ny rapport lagt frem av FNs spesialrapportør på mat, Olivier de Schütter. Hans viktigste konklusjoner er:

• Småskala bønder kan doble matproduksjonen i kritiske områder innen 10 år ved hjelp av økologiske metoder, og det vil utkonkurrere bruken av dyr eller subsidiert kunstgjødsel
• Agroøkologiske metoder kan bidra til å en slutt på de sykliske matkrisene, samtidig som den adresser klimaendringer og fattigdoms utfordringene. De forbedrer jordproduktivitet og beskytter avlingene mot skadedyr ved å bruke det naturlige miljøet som trær, planter, dyr og insekter.
• Hittil har agroøkologiske prosjekter vist en gjennomsnittlig avlingsøkning på 80 % i 57
utviklingsland, med en gjennomsnittlig økning på 116 % for alle afrikanske prosjekter. Nye prosjekter utført i 20 afrikanske land viste en dobling av avlinger over en periode på 3-10 år.
• Det høyintensive landbruk er avhengig av dyre innsatsfaktorer, drivstoff som bidrar til klimaendringer og er heller ikke motstandsdyktig mot kommende klimaendringer.

Det sies ellers eksplisitt i meldingen at den ikke behandler Norges nasjonale klimapolitikk. Da blir det fort mangel på samsvar i norsk utviklingspolitikk:

* når vi selv lever av å forbruke mer av atmosfærens CO2 kvote per innbygger, enn hva fattige lands innbyggere gjør. Norge produserer like mye CO2 som Bangladesh sine 150 millioner, men vi produserer 9,1 mill tonn per pers, mens de produserer 0,3 per pers.
* når vi investerer i oljeverstinger som raserer regnskog i Amazonas, eller når vi invester i frø- og sprøytemiddelgiganten Montsanto, som fører til genetisk ensretting og forgifting av det samme landbruket vi nå skal satse på i den nye strategien vår.
* når det ikke foregår en reel debatt her hjemme om hvorvidt vedvarende økonomisk vekst, den være seg grønn eller ikke,  kan eksistere utover de økologiske rammene planetens totale biologiske, fysiske og klimatiske system setter for oss?

Utviklingsfondet hilser likevel meldingen velkommen og gir regjeringen honnør for å ha åpnet for en helt nødvendig og mer dyptgripende debatt enn de kanskje selv er klar over, avslutter Kroglund.

For mer informasjon: Andrew P. Kroglund: 95139725 / andrew@utviklingsfondet.no