Utviklingsfondet

Internasjonal dragkamp om såfrø

I midten av mars foregikk den ukelange forhandlingsrunden om såfrø under Plantetraktaten på Bali, Indonesia. Klassiske motsetninger preget møtet allerede ved startstreken, hvor rike land i Nord står mot fattige land i Sør.

Mens miljø- og utviklingsministeren jublet for vedtakelsen av Nagoya protokollen for tilgang og utbyttefordeling i fjor høst, står utfordringene i kø for mekanismen for å gjennomføre tilgang og utbyttefordelig for såfrø. Det multilaterale systemet for tilgang og utbyttefordeling er en av hjørnesteinene i Plantetraktaten, som trådte i kraft i 2004. Sju år etter har en rekke utfordringer ikke blitt diskutert, mens andre bare er utsatt.

– Om ikke svakhetene ved systemet rettes opp, vil vi ikke klare å oppnå formålene med traktaten, sier Bell Batta Torheim, rådgiver i Utviklingsfondet. – Land som USA som ikke er medlem, får allikevel fri tilgang til såfrø uten å betale for seg. I tillegg patenterer de såfrø for å sikre seg kommersielle enerett.

En ny studie fra koalisjonen No patents on seeds viser hvordan storselskap som Monsanto, Dupont og Syngenta stadig for større kontroll over matkjeden ved å få patent på ikke bare såfrø, men også alle avledede produkt.

Det globale såfrømarkedet har vokst kraftig de siste tiårene med en årlig omsetning på flere milliarder dollar. Gjennom patenter og nasjonale reguleringer av såfrø blir bønder hindret i å ta vare på, bytte og selge såfrø. Å kjøpe såfrø hvert år er dyrt. I tillegg frarøver det bøndene fortsatt mulighet til å forvalte og videreutvikle mangfoldet av såfrø.

– U-landene vil kreve gjennomgang av såvareregelverk som hindrer bønder å ta vare på, bytte og selge såfrø. De vil støtte mer aktiv deltakelse av bønder i beslutningsprosesser og de vil at det utarbeides frivillige retningslinjer for hvordan bønders rettigheter kan bli effektivt implementert. Canada og en håndfull andre land med sterk såfrøindustri står i fare for å torpedere disse planene, sier Bell Batta Torheim.

Landbruksminister Lars Peder Brekk ble forhindret fra å komme til Bali pga sykmelding. Utviklingsfondet overrakte hilsen fra statsråden til bønder han hadde planlagt å besøke på Bali.

– Anerkjennelse på høyeste politisk nivå er viktig for bønder som fremdeles dyrker et mangfold av såfrø. I tillegg må alle land og den kommersielle såfrøsektoren bidra økonomisk til bønder som fortsatt forvalter et fascinerende stort såfrømangfold som utgjør en uunnværlig kilde til viktige egenskaper i videre planteforedling, sier Torheim.

Bøndene Brekk skulle ha besøkt dyrker fem tradisjonelle sorter ris som er ulike i farge og konsistens med ulik bruksområde og er knyttet til forskjellige hinduistiske guder. Den svarte risen blir brukt til lokalt brennvin, rød ris blir kokt og spist slik vi kjenner det, mens de klebrige rissortene blir spesielt brukt til å lage søte kaker.  Hinduistiske ritualer er en integrert del av dyrking og bruken av risen. De tradisjonelle sortene gir best avling når de dyrkes økologisk. Ingen bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel gjør at risåkrene også huser frosker, slanger og snegler som er kjærkomne ingredienser på den lokale menyen.

Bakgrunn
Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk (Plantetraktaten) trådte i kraft i 2004 og er til nå ratifisert av 127 land. Formålet med traktaten er å sikre bevaring og bærekraftig bruk av såfrø og rettferdig fordeling av fortjenesten ved kommersialisering av såfrø, i tråd med Konvensjonen om biologisk mangfold. Det fjerde partsmøte for traktaten finner sted fra 14.-18.mars 2011 på Bali, Indonesia. Utviklingsfondet og en rekke av dets partnere deltar på møtet.

Kontaktinformasjon:
Bell Batta Torheim, +47 41 1234 04 (på Bali)  og Andrew Kroglund,  (i Oslo) 95 13 97 25

Emneord: patent