Utviklingsfondet

- Nødvendig norsk initiativ for klimafinansiering, sier Utviklingsfondet

Utviklingsfondet ønsker velkommen det nye forslaget til klimafinansiering, lagt fram av forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm onsdag ettermiddag. Norge presenterer forslaget sammen med Mexico, Storbritannia og Australia.

Utviklingsfondet ønsker velkommen det nye forslaget til klimafinansiering, lagt fram av forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm onsdag ettermiddag. Norge presenterer forslaget sammen med Mexico, Storbritannia og Australia.

– Vi er glade for Norges initiativ til en struktur som kan sikre langsiktig finansiering av klimatilpasning, sier Christoffer Klyve i København.

 – Vi er spesielt fornøyde med at dokumentet sier at halvparten av overføringene skal gå til klimatilpasningstiltak, og ikke bare utslippsreduksjoner. – Selv om utslippsreduksjoner i utviklingsland er svært viktig, er det klimatilpasningsspørsmålet som så langt har vært undervurdert i klimaforhandlingene, sier Klyve fra Utviklingsfondet. – Det er ikke sikkert 50 prosent er nok, men det er en begynnelse.

Utviklingsfondet har de siste årene arbeidet aktivt med å fremme støtte til klimatilpasningstiltak i både i klimaforhandlingene og i arbeid ute i felt. Dokumentet som ble lagt fram av blant annet Norge onsdag er ikke et ferdig forslag, men et forslag til rammeverk hvor mye fortsatt gjenstår.

– Utviklingsfondet mener det er bra at det felles forslaget fra Norge, Mexico og Storbritannia tydelig knytter finansieringen til klimakonvensjonen innenfor FN, og ikke legger finansieringsansvaret direkte under Verdensbanken. Verdensbanken har på grunn av tidligere praksis dårlig rykte i mange utviklingsland, og vi trenger løsninger som de kan stole på, sier Klyve.

– Noe av det viktigste som kan komme ut av dette forslaget er at vi sikrer solide strukturer og langsiktige løsninger for klimatilpasning. Dette er svært nødvendig for at vi skal få en avtale på plass, sier Gitte Motzfeldt, klimaansvarlig i Utviklingsfondet.

– Finansiering av tilpasningstiltak kan ikke være avhengig av årlige nasjonale vedtak hos rike land, men må genereres slik at det er langsiktig forutsigbarhet for landene som rammes av klimaendringene, sier Motzfeldt.

– Klimatilpasning er det viktigste tema for utviklingsland, for mange land haster dette mer enn utslippskutt, og er derfor det mest akutte.

– En ny klimaavtale må innholde klare forpliktelser om kortsiktig og langsiktig finansiering av klimatilpasning, kapasitetsbygning og for tilpasningsteknologi for de mest sårbare land for klimaendringer. Disse midlene må komme i tillegg til eksisterende bistandsmidler (ODA), og på lang sikt overføres jevnlig til de mest sårbare land uten å være gjenstand for årlige statlige bevilgninger og endrede global politiske/økonomiske rammebetingelser, sier Gitte Motzfeldt Utviklingsfondet.

Ny finansiering for klimatilpasning må komme fra nye og innovative finansieringsmekanismer og ikke gis som lån. Sivilt samfunns organisasjoner og nettverk må anerkjennes som viktige aktører i klimatilpasningsarbeidet og ha mulighet til å søke midler til implementering av ulike klimatilpasningstiltak.