Utviklingsfondet

– Kan Tobin-skatten sikre stabil katastrofehjelp?

Utviklingsfondet krever at norske politikere engasjerer seg for å sikre en bedre internasjonal beredskap når humanitære katastrofer oppstår.

Dette kan gjøres ved innovative finansreformer.  – Å ikke sikre nødhjelpsmidler nå når klimakatastrofene vil velte inn over oss, er umoralsk, og vil også ha en negativ effekt på det langsiktige utviklingsarbeidet, mener Utviklingsfondet.

I samband med flommen i Pakistan har det igjen kommet opp at lovede midler til viktige nødhjelpsprogram, uteblir og glemmes noen måneder etter.

– Resultatet av de brutte løftene er at flere dør og får sine liv ødelagte, sier Andrew P. Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet. – Men norske myndigheter fortjener ros for at Norge ofte går inn og sikrer at et minimum av midler blir bevilget. – Den store utfordringen er å sikre at nok midler når folk i nød, i en situasjon hvor statene ikke gir nok eller holder sine løfter.

Kroglund peker på at det samtidig er alarmerende at finanskrisen fører til at den rike delen av verden bygger ned budsjettene for internasjonale humanitære kriser. Dette er et særdeles dårlig varsel for framtidige katastrofer.

– Selv klimasinkene USA og Russland gikk denne uka ut og påpekte sammenhengen mellom tørken i Russland og flommen i Pakistan og klimaendringer. Nettopp denne typen katastrofer vil øke når konsekvensene av klimaendringene slår til. Våre politiske ledere må sikre at framtidige ofre for naturkatastrofer får et minimum av hjelp.

Det finnes nok penger, utfordringen er å sikre en sikker finansiering av nødhjelp. En mulighet er nye og innovative finansieringsformer. Et regnestykke utført av NUPI-direktør Jan Egelands viser at en 0,01 prosents avgift på spekulativ valutahandel gir 40 milliarder dollar i året til nødvendige tiltak. Dette vil være en sikrere og mindre tilfeldig kilde til midler enn å basere seg på dugnadsånd og innsamlingsaksjoner.

– Vi skal forvente at dugnadsånden virker når vi ser bilder av millioner av mennesker som rammes av flom i Pakistan og tørke i Sahel-beltet i Afrika.  Men det som skjer i dag er et varsel om hva som kommer til å skje når klimarelaterte katastrofer, flom, skogbranner, tørke og påfølgende sultkatastrofer avløser hverandre hyppigere og blir kroniske. Kan vi forvente at dugndadsånden skal rekke til alle de millionene som vil lide i fremtiden, spør Kroglund.  

– Vår felles sårbarhet tvinger frem en ny diskusjon, både rundt katastrofe- og utviklingsarbeid generelt. Vi må i langt større grad enn i dag ta inn over oss at klimaendringer og tap av biologisk mangfold først og fremst rammer verdens fattige. Det vil i fremtiden være vanskelig å komme bort fra at den rike verden, som har bidratt mest til klimaendringene, også bærer et ansvar når katastrofene inntreffer. Derfor haster det med å komme viktige skritt nærmere en klimaavtale i Mexico, hvor statlige midler til klimatilpasning og langvaring utviklingsarbeid avsettes, sier Kroglund.

Utviklingsfondet arbeider aktivt for å sikre at en framtidig klimaavtale inneholder finansiering av klimatilpasning. Dette må dekkes av overføringer fra rike land med høye utslipp og til sårbare land som trenger å verne seg mot effektene. Samtidig må det sikres en separat ordning for umiddelbar respons ved naturkatastrofer.

Kroglund ønsker derfor i etterkant av katastrofen i Pakistan en nyskapende debatt om hvordan sikre beredskap rundt nødhjelpsarbeidet. Hvis ikke risikerer vi at folk flest går leie av den ene krisen etter den andre, og at mediebildet blir mer og mer spekulativt for å samle inn penger.

– Det er nærmest umoralsk å ikke å arbeide for internasjonale fond og ordninger som sikrer et minstemonn av nødhjelpsmidler når katastrofene kommer. Vi risikerer også at dette kan gå utover langsiktig utviklingsarbeid, sier Kroglund.

Tanken rundt ”Tobinskatten” har versert i flere år og snakker om en avgift på 0,005 til 0,1 prosent, ikke bare på valutahandel, men på all handel med «finansprodukter». Den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown har vært pådriver for forslaget, og har fått med seg den tyske forbundskansleren Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy på å få det utredet. Dette vil være ett konkret forslag man kan jobbe videre med.

– Det paradoksale er derfor at flertallet av norske politikere er så lunkne. I lys av Norges ledende rolle som humanitær stormakt og debatten om manglende midler til flommen i Pakistan bør noen i det politiske miljøet ta på seg et pådriveransvar, oppfordrer Kroglund.

Norge har, gjennom Jens Stoltenberg, påtatt seg en ledende rolle i FNs panel for klimafinansiering, og må se en Tobin-skatt inn i et større perspektiv omkring hvordan klimatilpasning skal finansieres.

Kontaktinfo: Informasjonssjef Andrew. P. Kroglund, mobil: 95 139725

Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi støtter fattige mennesker i deres eget arbeid for å kunne fø seg selv, komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Utviklingsfondet har tretti års erfaring med å kombinere miljø- og utviklingstiltak i konkrete selvhjelpsprosjekter i Afrika, Asia og Latin-Amerika.