Utviklingsfondet

Høringsuttalelse om godkjenning for import av GMO

Høringssvar fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr: Pioneer Hi-Breed søker nå om godkjenning av mais som er genmodifisert til både å produsere insektgift og tåle to typer sprøytemidler, hvorav det ene forbudt i Norge. I sitt høringssvar konkluderer Nettverk for GMO-fri mat og fôr at Norge bør innføre et generelt forbud mot dyrking og import av alle planter som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler som ikke er tillatt brukt i Norge.

Direktoratet for naturforvaltning
7485 TRONDHEIM                                              Oslo 19.mars 2012

Offentlig høring: EFSA/GMO/NL/2011/92

Høringen omfatter godkjenning for import av mat og fôr som består av eller inneholder genmodifiserte planter eller som inneholder ingredienser produsert fra genmodifiserte planter fra maisen 1507x59122xMON810xNK603 fra Pioneer Hi-Bred. I følge søker er maisen genmodifisert til å ha resistens mot både enkelte insekter og tåle sprøytemidler med glufosinat-ammonium og glyfosat.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr består av 16 miljø-, bonde- og solidaritetsorganisasjoner samt Coop Norge Handel. Formålet til nettverket er å bidra til å opprettholde en restriktiv praksis overfor GMO i Norge i en situasjon hvor lovgivning og næring er under press, og gjennom informasjon og andre tiltak bidra til å spre denne føre-var-baserte tilnærmingen til GMO.

Ikke tilstrekkelig dokumentasjon

Genteknologiloven stiller krav til at det ved avgjørelse om godkjenning skal legges vesentlig vekt på at det ved utsetting av en genmodifisert organisme ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger, om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og om det er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. De undertegnede organisasjonene finner ikke at dette er tilstrekkelig dokumentert. 

Plantegiften som gir motstandsdyktighet mot skadeinsekter kan også virke skadelig på andre insekter og dyr. En viktig forskjell mellom bruk av insekticider og genmodifiserte planter som selv produserer insektgift er at genmodifiserte planter fører til at både skadeinsektene og andre organismer som lever på/av planten utsettes for giften kontinuerlig.

Forskere ved Swiss Federal Institute of Technology har påvist dødelig effekt på larver (Adalia bipunctata L., two-spotted ladybird) av bt giften Cry1Ab i maisi Kinesiske agronomer har dokumentert at store areal med insektresistent bomull har ført til en invasjon av skadeinsekt. Bt-giften virker så godt mot ett skadeinsekt at den har åpnet opp for en nisje i økosystemet som andre insekt nå fyller. Anslagsvis ti millioner småbønder er nå rammet av disse skadeinsektene.ii Noen av hovedfunnene i et nylig avsluttet forskningssamarbeid mellom Sør- Afrika og Norge på Bt-mais viser at det er vanskelig å forsinke resistensutvikling, og at resistens mot bt-mais allerede var funnet i flere provinser.iii

Skadelig sprøytemiddel

Hovedkonklusjonen til forsker Angelika Hilbeck (Genøk og Universitetet i Zürich) på Bioteknologinemndas seminar om bærekraft 20.september 2010 var: ”Major environmental impacts also relating to health - are missed when the corresponding pesticide(s) essential for realizing the benefits of the technology are omitted. For assessing sustainability of GM crops the inclusion is essential!

Vi mener følgelig at miljø- og helseeffekter av sprøytemidler med glufosinat-ammonium må tillegges avgjørende betydning i vurderingen av 1507x59122xMON810xNK603 sine bidrag til bærekraftig utvikling. I følge Pesticide Action Network, fører bruk av GMO til økt bruk av sprøytemidler og i Brasil er det funnet høye nivå av sprøytemiddelrester i morsmelk, grunnvann, luft og jordsmonn.iv Glufosinat-ammoniumv er et så helseskadelig sprøytemiddel at det er forbudt brukt i Norge.vi Videre bruk av dette sprøytemiddelet kan følgelig ikke sies å bidra til en bærekraftig utvikling. Det er heller ikke særlig etisk å tillatte import av et produkt det er så skadelig å produsere at produksjonen er forbudt i Norge. Det finnes sikre og godt utprøvde alternative agronomiske metoder til å takle utfordringene med ugras i mais i stedet for resistens mot sprøytemidler. Mekanisk ugrasregulering og vekstskifte hører til blant disse metodene.

Konklusjon

Norge bør innføre et forbud mot dyrking og import av alle planter som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler som ikke er tillatt brukt i Norge.

Pioneer Hi-Bred bør legge fram mer dokumentasjon på følgende:

  • Uavhengige studier som redegjør for helserisiko, spesielt knyttet til allergi og immunfunksjoner hos mennesker og dyr relatert til bt-giften.
  • Hva er effekter på ikke-målorganismer av bt-giften?
  • Hvilke tiltak er nødvendige for å forsinke utviklingen av resistens mot bt-giften hos målorganismene?
  • I hvor stor grad 1507x59122xMON810xNK603 vil bidra til fortsatt bruk av sprøytemidler med glufosinat-ammonium?
  • Glufosinat-ammonium er forbudt brukt i Norge og skal fases ut av EU innen 2017. I hvilken grad vil dyrkingen av 1507x59122xMON810XNK603 skje i utviklingsland med svakere reguleringer av skadelige sprøytemidler?
  • Hvor utbredt er problem med sprøytemiddelrester i morsmelk, grunnvann, luft og vann knyttet til dyrking av 1507x59122xMON810xNK603?
  • Hvor utbredt er resistens mot glufosinat-ammonium i ugras og i hvilken grad 1507x59122xMON810xNK603 forsterker problemet med resistent ugras?
  • I hvilken grad må bønder signere kontrakter før de kjøper såfrø av 1507x59122xMON810xNK603 som gjør det forbudt å spare såfrø til neste avling?

Med vennlig hilsen

1. Andrew P. Kroglund, informasjonssjef, Utviklingsfondet
2. Roy Haugen, daglig leder, Debio
3. Reidar Andestad, daglig leder, Oikos – Økologisk Norge
4. Karl John Amdahl, styreleder, Norges Birøkterlag
5. Arild Hermstad, leder, Framtiden i våre hender
6. Årstein Skjæveland, Generalsekretær, Norges Bygdeungdomslag
7. Merete Furuberg, leder, Norges Bonde- og Småbrukarlag
8. Lars Haltbrekken, leder, Norges Naturvernforbund
9. Julia Dahr, leder, Spire – Utviklingsfondets Ungdom
10. Nils T. Bjørke, leder, Norges Bondelag
11. Truls Gulowsen, Greenpeace Norge
12. Tone Granaas, daglig leder, Grønn Hverdag
13. Kathrine Kleveland, leder, Norges Bygdekvinnelag
14. Arild Hermstad, leder, Framtiden i våre hender

____________________________________

i En liste med referanser:

1) Hilbeck, A et al. 2012. A controversy re-visited: Is the coccinellid Adalia bipunctata adversely affected by Bt toxins? Environmental Sciences Europe 2012, 24:10 doi:10.1186/2190-4715-24-10. Open Access: www.enveurope.com/content/24/1/10

2) Schmidt J E U et al. 2009. Effects of Activated Bt Transgene Products (Cry1Ab, Cry3Bb) on Immature Stages of the Ladybird Adalia bipunctata in Laboratory Ecotoxicity Testing. Archives of Environmental Contamination and Toxicology 56(2):221-228 www.springerlink.com/content/4317km7733582u32/

3) Ricroch A et al. 2010. Is the German suspension of Mon810 maize cultivation scientifically justified? Transgenic Research 19(1):1-12 Open Access: rd.springer.com/article/10.1007/s11248-009-9297-5 Rauschen S. 2010. A case of ”pseudo science”? A study claiming effects of the Cry1Ab protein on larvae of the twospotted ladybird is reminiscent of the case of the green lacewing. Transgenic Research 19(1):13-16 Open Access: rd.springer.com/article/10.1007/s11248-009-9301-0 Alvarez-Alfageme F et al. 2011. Laboratory toxicity studies demonstrating no adverse effects of Cry1Ab and Cry3Bb1 to larvae of Adalia bipunctata (Coleoptera: Coccinellidae): the importance of study design. Transgenic Research 20(3):467-479 Open Access: rd.springer.com/article/10.1007/s11248-010-9430-5

4) Waltz E. 2009. Battlefields. Nature 461:27-32 Open Access: www.nature.com/news/2009/090902/full/461027a.html

5) Hilbeck, A et al. 2012. Underlying reasons of the controversy over adverse effects of Bt toxins on lady beetle and lacewing larvae. Environmental Sciences Europe 24: 9 Open Access: www.enveurope.com/content/24/1/9

ii Kilde: Gennytt nr. 9-2010 med referanse til Le Monde artikkel: http://www.lemonde.fr/cgi-bin/ACHATS/acheter.cgi?offre=ARCHIVES&type_item=ART_ARCH_30J&objet_id=1123633&clef=AR

_________________________________________________________

Nettverk for GMO-fri mat og fôr c/o Norges Bygdekvinnelag
Pb. 9358 Grønland - 0135 Oslo. Besøksadresse: Schweigaards gate 34F, oppgang 2, 4.etg.
E-post: post@bygdekvinnelaget.no Telefon 22 05 48 15 Telefaks: 22 17 65 85

Emneord: gmo