Utviklingsfondet

På vei til Norge. Her fra et felt med genmodifisert mais i Ohio, USA. Foto: Lindsay Eyink/Wikimedia Commons.

Godkjenning av GMO er et brudd på genteknologiloven

Regjeringen har for første gang godkjent genmodifisert mat, til tross for massiv motstand fra forbruker-, miljø-, bonde-, og solidaritetsorganisasjoner.

Norges første godkjenning av genmodifisert mat er et alvorlig brudd på genteknologiloven

- Klima- og miljøminister Tine Sundtoft tar feil når hun sier at maisen ikke utgjør noen risiko for norske forbrukere, sier Teshome Hunduma, politisk rådgiver i Utviklingsfondet.

Begge maisene som nå er tillatt er genmodifisert til å tåle større doser av sprøytemidler. Maisen T25 er genmodifisert til å tåle sprøyting med glufosinat-ammonium, som er forbudt brukt på mais i Norge og EU fordi dette sprøytemiddelet kan gi akutte og kroniske skadevirkninger (på hjerne, forplantningsevne og foster) i pattedyr, inkludert mennesker. Maisen NK603 er genmodifisert til å tåle sprøyting med glyfosat. En fransk studie viser at selv i små mengder er glyfosat giftig for mennesker og dyr.

- Disse GMOene er ikke bærekraftige og, det er etisk uakseptabelt å åpne for bruk av GMO som er dyrket i andre land, men som vi ikke tillater dyrket i Norge på grunn av hensyn til miljø og helse, sier Kari Helene Partapuoli, Daglig leder i Utviklingsfondet.

Partapuoli og Hunduma viser til at deler av såfrøindustrien fremmer GMOer som en løsning for å bekjempe sult i verden. Dette er en avsporing av debatten. GMO-teknologien fokuserer på få plantearter og plentenes egenskaper som potensielt kan gå på bekostning av mangfoldet av plantegenetiske ressurser i landbruket. Dagens GMOer er lagd for å gjøre det lettere med storskala monokulturproduksjon med massiv bruk av sprøytemidler. Men flertallet av verdens sultne bor på landsbygda i utviklingsland og trenger bærekraftige lokale løsninger for å sikre en bærekraftig matproduksjon.

Gjennom mange års arbeid har Utviklingsfondet erfart at enkle teknologier og tiltak, som deltakende planteforedling, lokale såfrøbanker og opplæring av bønder gir gode resultater. Det bidrar til økt mangfold og bærekraftig matproduksjon. En ytterligere reduksjon av jordas plantemangfold ved å satse på monokultur, som GMO, er ikke veien å gå. Vi trenger et genetisk mangfold for å kunne møte fremtidens utfordringer som dårlig jordsmonn, tørke og flom. Dessuten gir regjeringen for stor kontroll til noen få såfrøseleskap over vår matproduksjon. 

Siden anbefalingen for godkjenning fra Miljødirektoratet i 2008 har forbruker-, miljø-, bonde-, og solidaritetsorganisasjoner i Nettverk for GMO-fri mat og fôr sendt brev til regjeringen, organisert informasjonskampanje og såfrøaksjoner for å belyse saken og ba regjeringen om å si nei til GM-maisene.

-Vi oppfordrer myndighetene til å foreta en langt grundigere saksbehandling i framtiden. Den norske genteknologilovens spesifikke krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk må ivaretas på en langt bedre måte enn hva som har vært tilfellet i denne saken, sier Partapuoli.

For mer informasjon, kontakt:
Kari Helene Partapuoli, telefon: 900 27 421
Teshome Hunduma, telefon: 995 46 282

Pressebilder:
http://www.utviklingsfondet.no/om-oss/presse/pressebilder/

Emneord: gmo