Utviklingsfondet
Mari Tefre/Svalbard Globale frøhvelv

Frø må lages, ikke bare lagres

Den 26. februar åpnes formelt det globale frøhvelvet på Svalbard. Av alle prominente gjester er uten tvil risbonden Eulogio Sasi (aka Tay Gipo) fra Filippinene den viktigste. Den beste måten å bevare såfrø på er gjennom aktiv bruk og videreutvikling.

– Frøbanken på Svalbard er viktig og et signal om hvor viktig såfrø er for verdens mat og helse. Men den viktigste måten å bevare frø på er ikke å fryse de ned, men at de mange tusen lokale sorter er i aktiv bruk av dyktige bønder, sier Arvid Solheim, daglig leder av Utviklingsfondet.

– Dyktige og erfarne bønder videreutvikler og forbedrer konstant plantesorter som er godt tilpasset lokalt miljø og klima.

Bøndene må selv være aktive deltakere i arbeidet for å velge ut og dyrke fram nye sorter av gode matplanter, noe som gir bøndene både kontroll over egne produksjonsmidler og stolthet over egen kunnskap. Det gjør de også langt mindre sårbare enn om de kun er passive kjøpere av såfrø, forklarer Arvid Solheim.

Tay Gipo fra Filippinene har vært bonde siden han var 12 år gammel. For noen år tilbake dyrket han fram rissorten Bordagol som i dag finnes over hele landet. Han vil holde tale under åpningen av frøbanken på Svalbard 26. februar.

– Det er nettopp på grunn av innsatsen til bønder som Tay Gipo at det finns et stort sortsmangfold av såfrø som nå kan sendes til Svalbard, sier Arvid Solheim i Utviklingsfondet.

Arvid Solheim håper landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen er villige til å følge opp satsingen på såfrø gjennom frøhvelvet med støtte til bønders bevaring og utvikling av lokalt sortsmangfold.

– Frøbanken på Svalbard er en god sikkerhet mot framtidige katastrofer. Men det er langt viktigere å støtte aktiv frøforedling blant verdens mange dyktige og erfarne småbønder. Bevaring av frø i en frøbank er ikke tilstrekkelig for å sikre plantemangfoldet og dermed sikre mat for framtidige generasjoner. Såfrø har for eksempel mye kultur og tradisjonell kunnskap knyttet til seg som ikke kan oppbevares i fryselagrene. Gjennom aktiv bruk sikres det også at såfrø gradvis tilpasser seg endrede klimatiske forhold, passiv oppbevaring av såfrø i en bank forhindrer slik kontinuerlig evolusjon.

Til tross for viktigheten av bønders aktive bruk av såfrø, blir det stadig vanskeligere for dem å fortsette sin tradisjonelle forvaltning av såfrø.

– Handelspolitikk og reguleringer av landbruket setter restriksjoner på bønders rett til å bruke såfrø fra egen avling og bytte med hverandre, forklarer Wilhelmina Pelegrina, direktør for SEARICE. – I tillegg opplever vi at fokuset på oppbevaring av såfrø i genbanker tar oppmerksomheten og finansiering bort fra arbeidet bønder gjør i bærekraftig forvaltning av såfrø.

– Det er i alles interesse at bøndene får tilstrekkelig handlingsrom og støtte. Genbanker som den på Svalbard og moderne planteforedlere er avhenging av fortsatt tilgang til såfrø fra bøndenes åkre, avslutter hun.

– Frøbanken på Svalbard er en god sikkerhet mot framtidige katastrofer. Men det er like viktig å støtte aktiv frøforedling blant verdens mange dyktige og erfarne småbønder. Bevaring av frø i en frøbank er ikke tilstrekkelig for å sikre plantemangfoldet og dermed sikre mat for framtidige generasjoner, sier Arvid Solheim.

For mer informasjon kontakt Bell Batta Torheim, politisk rådgiver - agro-biodiversitet, Utviklingsfondet, 41123404, bell@utviklingsfondet.no

Emneord: såfrø