Utviklingsfondet

Fortsatt puslete satsing på internasjonalt bærekraftig landbruk i statsbudsjettet

– Det er svært gledelig at regjeringen legger større vekt på støtte til matsikkerhet, klimarobust landbruk og klimatilpasning i budsjettforslaget for 2012. Men til tross for at regjeringen bevilger 159 millioner kroner mer neste år til klimarobust landbruk i Afrika og forebygging av naturkatastrofer, uteblir den helt store satsingen på bærekraftig landbruk. Det er skuffende og foruroligende i en tid hvor antall sultende mennesker øker, sier informasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew P. Kroglund.

– Regjeringen fortjener ellers ros for å opprettholde et høyt bistandsbudsjett i internasjonal sammenheng. Likevel forblir norske kommuner fortsatt den største mottaker av norsk bistand gjennom støtte til flyktningtiltak i Norge. Utviklingsfondet mener at flyktningtiltak og klimafinansiering må komme i tillegg til én-prosenten i bistand, påpeker Kroglund.

Internasjonal matsikkerhet: Vår tids utfordring nr. 1

Skal Norge bli en avgjørende bidragsyter på matsikkerhets-feltet, må følgende inkorporeres i budsjettet:

  • Strategisk støtte til internasjonale og nasjonale bondeorganisasjoner. Uten sterke organisasjoner for de fattige selv, er det ikke mulig å utrydde sult og fattigdom.
  • Selv om behovet for bærekraftig landbruk og viktigheten av småskala- og klimavennlig landbruk nevnes, sier ikke budsjettet noe om nødvendigheten av å legge om mye av landbruksproduksjonen fra industrielt landbruk til agroøkologiske driftsformer

Samstemthet i norsk utviklingspolitikk
For første gang legger regjeringen også frem en rapport for Stortinget om samstemthet i norsk politikk for utvikling i fattige land. Dette er et viktig og positivt veiskille. At noen viktige momenter er utelatt svekker likevel troverdigheten. Det nevnes for eksempel ikke at fredsnasjonen Norge selger militærutstyr til arabiske diktatorer, og at miljønasjonen Norge investerer i forurensede oljesand.

–Regjeringen har sagt at statseide selskaper skal være ledende på samfunnsansvar og har samtidig vektlagt betydningen av miljø og klima i ny eierskapsmelding. Norge forblir likevel i Canada idet svært forurensende og naturødeleggende oljesandsprosjektet, gjennom Statoil til tross for at Statoil har innrømmet miljøkriminalitet. Dette unnlater samstemtrapporten å berøre, sier Kroglund.

– Staten kan bruke sitt eierskap i norske selskaper og Statens pensjonsfond Utland (SPU) til å sikre at selskapene ikke undergraver klima, miljø og menneskers rettigheter, men regjeringen unnlater å diskutere dette i rapporten, sier Kroglund.

Rapportens omtale av SPU er svært kort, og nevner ikke paradokset at SPU på den ene siden investerer i miljøteknologi og ren energi, og på den andre siden investerer i selskaper som er pådrivere for fortsatt høye klimautslipp. SPUs investeringer undergraver i økende grad norsk utviklingspolitikk. Samtidig som det er satt av 2,2 mrd kroner til skogbevaring i 2011, investerer SPU, i følge beregninger fra Regnskogfondet, over 14 mrd kroner i selskaper som ødelegger regnskogen. Dette henger ikke sammen.

Norsk handelspolitikk hindrer utvikling
I samstemtrapporten står det at norsk politikk i høy grad bidrar til teknologioverføring og viser til at norsk politikk i WTO gir utviklingsland mulighet til å stille krav til utenlandske selskap for å bygge egen industri. Men virkeligheten er mer kompleks. Norge støtter felleskrav ovenfor utviklingsland i forhandlingene om liberalisering av energitjenester i WTO om at handel med energitjenester skal likebehandle utenlandske og nasjonale aktører.

– Dette umuliggjør at utviklingslandene kan stille krav om at for eksempel oljeselskap skal gi kontrakter til nasjonale selskaper, for dermed å bygge kunnskap i industrien slik vi gjorde i Norge. Dette er et klart eksempel på manglende samstemthet, hvor en uttalt ønsket utviklingspolitikk slås i hjel av faktiske forhandlingsposisjoner i WTO som skal fremme norske næringsinteresser, påpeker Kroglund.

For kontakt:

Andrew Kroglund, Informasjonssjef, mobil: 95139725