Utviklingsfondet

Bred europeisk motstand mot Syngentas patent på paprika

I dag leverte en bred koalisjon av 34 frivillige- og bondeorganisasjoner, planteforedlere i små og mellomstore firmaer fra 27 land i Europa inn en innsigelse mot patentet som det europeiske patentkontoret (EPO) ga Syngenta. Selskapet fikk innvilget patent på en konvensjonelt foredlet insektresistent paprikaplante. Den ønskede egenskapen – i dette tilfellet insektresistens – fant de i ville slektninger av paprikaplanten. Den ble tilført den kommersielle paprikaplanten ved bruk av SMART-foredling som er en konvensjonell metode. Patenter av denne typen er ikke bare tvilsomme fra et etisk standpunkt. De øker også maktkonsentrasjonen blant de store aktørene i frømarkedet, virker negativt på innovasjon og utgjør en potensiell risiko for matsikkerheten.

Paprika stammer fra søtvierfamilien. Den kommersielle verdien av ulike sorter av paprika er omtrent 500 millioner dollar årlig. Plantene er imidlertid utsatt for ulike skadedyr, blant annet trips og mellus, som kan medføre betydelig avlingstap og følgelig kommersielle tap.

På Jamaica finnes det ville slektninger av paprikaplanten som er motstandsdyktige mot trips og mellus. På 1970-tallet tok professor Paul G. Smith med denne planten til USA og Universitetet i California. Det plantegenetiske senteret CGN i Nederland fikk prøver av de ville paprikaplantene fra Universitetet i California i 1976. Seinere mottok Syngenta de ville paprikaplantene fra CGN og begynte å bruke dem til foredling fra 2002. Selskapet krysset da de ville plantene med kommersielle paprikaplanter. Insektresistensgener ble tilført de kommersielle paprikaplantene ved bruk av SMART-foredling[1]. Dette er en konvensjonell fordelingsmetode som baserer seg på kryssing og utvelgelse av plantesorter, støttet av bioteknologiske hjelpemidler. Resultatet av foredlingen ble en kommersiell paprikaplante som er motstandsdyktig mot mellus.

Den 8. mai 2013 innvilget det europeiske patentkontoret (EPO) patent (EP 2140023 B1) på en konvensjonelt foredlet insektresistent paprikaplante. Patentet gikk til Syngenta, et av verdens største agrokjemiselskaper. Denne ene innvilgede patentsøknaden i EPO skaper mulighet for Syngenta til at patentet skal gjøres gjeldende i 34 utpekte europeiske land i patentsøknaden, inkludert Norge. Patentets omfang er ganske bredt. Paprikaplantene som patentet gjelder for omfatter blant annet insektresistente paprika, chili og jalapeño planter. I dag hevder Syngenta eierskapet til insektresistente paprikaplanter samt deres frø og frukter og ekskluderer andre fra bruken av det.  Gjennom patentet er bønder hindret fra å spare såfrø og bruke det for dyrking. Planteforedlere og bønder er hindret fra å bruke de patenterte plantene for videreforedling.

Slike planter bør definitivt ikke være patenterbare i henhold til europeisk patentlovgivning. En bred protestbevegelse i Europa krever nå at patentet skal bli opphevet. Det er første gang i EPOs historie at en slik bred koalisjon av motstandere fra 26 medlemslandene protesterer overfor den europeiske patentkonvensjonen. Dette gjenspeiler bred uenighet med dagens patentpraksis i EPO. Både EU-parlamentet og det tyske parlamentet har vedtatt resolusjoner mot at vanlig planteforedling og dyreavl skal kunne patenteres. Resolusjonene er i samsvar med den norske patentloven og den europeiske patentkonvensjonen (Art 53 b - EPC), som utelukker patentering av planter, dyr og vesentlige biologiske prosesser for planteforedling og dyreavl. Det som trenges nå er en varig endring av patentpolitikken når det gjelder genetiske ressurser for mat og landbruk. For å oppnå dette, er en politisk beslutning i det administrative rådet i EPO nødvendig. Her deltar også Norge.

I februar 2004 ble det for første gang lov å patentere planter og dyr i Norge, da landet innførte EUs patentdirektiv for rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Samtidig innførte regjeringen såkalte «avbøtende tiltak[2]» for å unngå noen av de negative konsekvensene av patentdirektivet. Men i 2008 vedtok Stortinget å melde Norge inn i EPO. Medlemskapet i EPO bidro til at Patentstyrets oppgaver i stor grad ble overtatt av EPO og, Norge mistet derfor kontrollen og de avbøtende tiltakene falt i praksis bort. Nå er det lettere for patentsøkere å søke EPO-patent enn norsk patent. Meddelt europeisk patent skal gjelde i Norge, når Norge er utpekt ved meddelelse i den europeiske søknaden og når den oversettes til norsk og en avgift er betalt. Europeisk patenter har samme virkning og følger samme regler som norske patenter. Dette gir færre patentsøknader til Patentstyret. For å følge opp Stortingets vedtak om gjennomgang av effekten av de såkalte «avbøtende tiltakene» og norske erfaringer med patentdirektivet, oversendte Justis- og beredskapsdepartementets et høringsforslag til en rekke organisasjoner i 2012.  Departementet jobber nå med et lovforslag som snart vil bli oversendt til Stortinget.

Utviklingsfondet og Oikos – Økologisk Norge er bekymret over internasjonale såfrøselskaps makt over matproduksjonen. Deres makt svekker bønders mulighet til å ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket, skaper avhengighet og reduserer bøndenes sjølråderett.

Utviklingsfondet og Oikos – Økologisk Norge oppfordrer Justisdepartementet til å følge EU-parlamentets og Den Tyske Forbundsdagens eksempel og ta til orde for at EPO må endre patentpraksisen med hensyn til planter og dyr. Norge må fortsatt føre en restriktiv patentpraksis, og vi forventer at det nye lovforslaget vil innebære tiltak som styrker en slik praksis.

Pressekontakt:  

Teshome Hunduma, policyrådgiver, mobil: 995 46 282, teshome@utviklingsfondet.no

Kari Helene Partapuoli, daglig leder, mobil: 90 02 74 21; kari.helene@utviklingsfondet.no

Om Utviklingsfondet:

Utviklingsfondet har omkring 60 prosjekter rettet mot fattige småbønder i Etiopia, Somalia, Malawi, Nepal og Mellom Amerika. I prosjektene våre jobber vi med klimarobuste og bærekraftige landbruksmetoder.



[1] SMART foredling (SMART = Selection with Markers and Advanced Reproductive Technologies) eller presisjonsforedling refererer til en genteknologi som brukes for å selektere og beholde ønskelige egenskaper ved formering eller reproduksjon av planter samt for å produsere hybrider.

[2] Innføringen av etisk nemnd, restriktiv praksis ved Patentstyret og kravet til at patentsøkere om å oppgi kilden for det genetiske materialet som er brukt i oppfinnelsen.