Utviklingsfondet

Marisol selger frukt og grønnsaker på det lokale markedet i Pueblo Nuevo. EUs nye vedtak er gode nyheter, også for bønder i land som Nicaragua. 

Viktig seier

Europaparlamentet har nå vedtatt at medlemslandene kan begrense eller forby dyrking av genmodifiserte organismer (GMO).  - En god nyhet også for fattige bønder i utviklingsland, mener Utviklingsfondet.

Vedtaket som ble gjort 13. januar gir EU-land mulighet til å forby GMOer. Det vil si at de landene som ønsker å ha et GMO-fritt landbruk nå får mulighet til å forby genmodifiserte avlinger.

- Dette er en positiv utvikling i Europa, sier Teshome Hunduma, politisk rådgiver i Utviklingsfondet.

- Det er i tråd med den brede motstanden mot GMO verden over, både fra forbrukere og fra bonde- og miljøorganisasjoner.

Som en del av våre internasjonale forpliktelser har Norge innarbeidet genteknologiloven i EØS-avtalen slik at Norge står fritt overfor EU til å følge den i spørsmål som angår GMO. Vedtaket viser at Norge har vært et foregangsland på dette. Snart kan også andre land begrense eller forby dyrkning av genmodifiserte planter. Dermed har Norge mulighet til å fremme sin erfaring overfor EU-land som ønsker å innføre et lignende regelverk for å utvikle vurderingskriterier som bærekraft, samfunnsnytte og etikk i sin vurdering av GMO, og ikke bare hensynet til helse og miljø.

- I landene vi jobber i ser vi at deltakende og konvensjonell planteforedling er mer effektiv i utviklingen av lokalt tilpassede plantesorter enn det GMO er, fortsetter Hunduma.

Genmodifiserte planter er i dag utviklet av store bioteknologiselskaper som tar patentrettigheter på plantene. Patentrettigheter gir store aktører monopol på genetiske ressurser og svekker bønders rettigheter. Det gjør det ulovlig for bønder å spare, utveksle og bruke patenterte såfrø fra egen avling.  Det gir få og store aktører kontroll over såfrømarkedet og gjør bruken av GM-såfrø dyrt.

Patentrettigheter som svekker bønders rettigheter resulterer i tap av genetisk mangfold – som er grunnlaget for et bærekraftig jordbruk. Variasjonene i mangfoldet gjør småbønder bedre rustet til å møte utfordringer klimautfordringene, skadedyr, plantesykdommer, dårlig jordsmonn, tørke og flom. Genetisk mangfold gir oss også et mangfold av smaker.  EUs vedtak er derfor et viktig signal for utviklingsland om at de bør stoppe opp og tenke seg om før de åpner opp for GMO. 

- Utviklingsfondet har lenge advart mot å åpne for dyrking og salg av GMO basert på vår erfaring med bærekraftig landbruk, sier Kari Helene Partapuoli.

– Så langt har ikke uavhengig forskning vist at bruken av GMO har bidratt særlig til å bekjempe sult og sikre matforsyning i fattige land.

- Det bør satses på effektive og lønnsomme teknologier som deltakende planteforedling og avl, samt et arbeid for å utvikle og forbedre bærekraftige produksjonsmetoder tilpasset bøndenes behov, avslutter Partapuoli.