Utviklingsfondet

Norge utbetaler 0,1 prosent av verdien av såvarer og plantemateriale omsatt i jordbruket i Norge i 2015 til Den internasjonale plantetraktatens fordelingsfond. Bidraget er et årlig håndslag fra norsk jordbruk til bønder i utviklingsland som bevarer plantemangfold.

Viktig bidrag fra Norge

Ved å gi en liten andel av inntektene fra såfrøsalget til Den internasjonale plantetraktatens fordelingsfond, står Norge fram som et godt eksempel for hvordan sikre det biologiske mangfoldet, og styrke verdens matproduksjon.

Frø er en av våre aller viktigste ressurser. For å sikre matproduksjonen i framtida må vi ta vare på det biologiske mangfoldet, og videreutvikle frø av høy kvalitet som er tilpasset lokale forhold og klimaendringene. 

«Dette er en oppgave som vi bare kan løse i samarbeid med de som har tatt vare på mangfoldet gjennom hele historien; nemlig bøndene. Derfor er vi veldig glade for at Norge har gitt et nytt bidrag til lokal bevaring av plantemangfoldet og styrking av bønders rettigheter til såfrø», sier Elin Cecilie Ranum, leder for Policy- og Informasjonsavdelingen i Utviklingsfondet.

Mer rettferdig modell

Norge er det eneste landet som har etablert et system for at en andel av fortjenesten av såfrøsalget skal gå til lokal bevaring av såfrø.

«Med dette gir norske bønder og norsk såfrøindustri et viktig bidrag til lokal bevaring og utvikling av frø. Norge går foran som et godt eksempel internasjonalt, og bør oppfordre andre land til å ta i bruk den samme betalingsmodellen», sier Ranum.

Alle frø som selges har sin opprinnelse fra frømangfoldet i åkrene. «Når såfrøselskaper tjener penger på salg av frø, er dette også takket være bønders verdifulle innsats med å ta vare på og videreutvikle såfrø. Da er det også rett og rimelig at noe av fortjenesten går tilbake til bøndene», understreker Ranum. Dette er grunntanken i Den internasjonale plantetraktatens fordelingsfond.

Både bønder og utviklingslands tillit til plantetraktaten og dens mekanismer avhenger av at strømmen av goder går begge veier. «Slik det er nå oppfordres bønder og utviklingsland til å levere inn sitt plantegenetiske materiale uten garantier for at de får deler av inntektene, eller at tilgangen på materialet begrenses av patenter eller plantesortsbeskyttelse. Den norske betalingsmodellen viser at det er mulig å fordele goder, det handler først og fremst om politisk vilje og en annerkjennelse av bønders bidrag i bevaring av biologisk mangfold», avslutter Ranum.

Lokal frøbank

Filmen under er fra Guatemala, og viser hvordan en frøbank fungerer.