Utviklingsfondet

Er det valgfritt å følge loven?

Iløpet av kort tid kan genmodifisert mat bli godkjent for første gang i Norge. Spørsmålet om to typer genmodifisert mais og en raps splitter regjeringen. SV og Sp er tydelige i sin motstand, mens Arbeiderpartiet ikke har gjort opp sin endelige mening.

Saken gjelder maisen og rapsen som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler. Det er et politisk mål å redusere bruken av sprøytemidler og det er lite aktuelt for norsk landbruk å ta i bruk genmodifiserte vekster som er spesiallaget for økt forbruk av bestemte sprøytemidler. Maisen fra selskapet Bayer CropScience er dessuten genmodifisert til å tåle et sprøytemiddel som er så giftig at det ikke er tillatt å bruke i Norge.

Samfunnsnytten av denne genmodifiserte maisen er dermed lik null: Den endrede egenskapen hos den genmodifiserte maisen har ingen anvendelse her hos oss.

Godkjenning av hver enkelt genmodifiserte organisme (GMO) skal skje etter genteknologiloven. For å bli godkjent, må GMOen ikke ha noen miljø- og helserisiko. I tillegg er etiske forhold og bidrag til bærekraftig utvikling og samfunnsnytte selvstendige vurderingskriterier. Økt bruk av skadelige sprøytemidler er ikke et bidrag til bærekraftig utvikling. Særlig etisk er det heller ikke å tillate import av produkt det er så skadelig å produsere at vi ikke tillater produksjonen i Norge.

Genmodifiserte organismer er omstridt over hele verden, og en rekke land har vedtatt midlertidig eller permanent forbud mot bestemte genmodifiserte produkter. Norge har tidligere lagt ned forbud mot ulike genmodifiserte produkter to ganger, under regjeringene Jagland og Stoltenberg 1. Det er vanskelig å hevde at norsk eksportindustri har tatt skade av det. Norge er dessuten et lite jordbruksland og derfor ikke særlig interessant fra et kommersielt ståsted.

En samlet miljøbevegelse har i allianse med landbruksnæringa gjennomført en rekke møter med politiske beslutningstagere for å informere om de negative sidene ved disse tre omsøkte GMOene. Etter tre og et halvt års kampanje lurer jeg på om denne tilnærmingen har vært for naiv. Regjeringens søkelys er ikke lenger på de tre sprøytemiddelresistente genmodifiserte plantene. Snarere forhandles det internt om i hvilken grad vi har nasjonal handlefrihet til å begrense import som medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i hvilken grad regjeringen ønsker å benytte seg av dette handlingsrommet.

Økt frihandel står høyt på agendaen i utenriksdepartementet, og begrensninger av import er sand i maskineriet. Men kan regjeringen velge å se bort fra norsk genteknologilov, bare på grunn av en mikroskopisk risiko for at den amerikanske regjeringen klager oss inn for WTOs tvisteløsningsmekanisme?

Bell Batta Torheim er rådgiver i Utviklingsfondet og medlem av Bioteknologinemda. Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 24. februar.

Emneord: gmo