Utviklingsfondet

Sårbart: Narayin Khulal fra Nepal har opplevd at regnet har uteblitt og avlingene har sviktet. Han vet hvor sårbart det er å være avhengig av været.

Vær og vind – og mat

Bønder er mer opptatt av været enn de fleste andre. Det er ikke så rart når hele deres livsgrunnlag avhenger av det.

For et par år siden opplevde bøndene i den lille landsbyen Bhanjyary at regnet uteble. En veldig tørr periode på syv måneder gikk hardt ut over matproduksjonen. Avlingene ble små og de kunne heller ikke så når de skulle. Resultatet ble en vanskelig periode og dypere fattigdom for de sårbare matprodusentene.

Når endringer i været får så direkte og dramatiske konsekvenser er det ikke overraskende at bøndene er mer opptatt av været enn folk flest.

Følger med

Den lille landsbyen Bhanjyary ligger langt øst i Nepal. Området består av fjellområder og bratte V-formede daler. Dalbunnen er veldig smal, så mesteparten av jordbruket foregår i fjellsidene. Slik er det også i denne landsbyen som ligger rundt 800 meter over havet. I det subtropiske klimaet er det frodig og grønt også i høyden.

Bøndene i landsbyen har samlet seg i et kooperativ. De samarbeider om å registrere temperatur, nedbør og luftfuktighet, hver dag. Alle medlemmene møtes så en gang i måneden for å diskutere målingene, og hvordan matproduksjonen burde tilpasses været.


Flere landsbyer har med støtte fra Utviklingsfondet begynt å følge nøye med på været med små klimastasjoner. Ved å tilpasse matproduksjonen til været får de høyere avlinger og bedre økonomi. Foto: Lise Bjerke.

Sårbare

Å tilpasse matproduksjonen til været er ikke alltid så lett. Selv når alt er som det pleier kommer bare ti prosent av den årlige nedbøren i vinterhalvåret. I perioden november til februar kommer det i gjennomsnitt under 50 mm. Den lange tørre perioden hvert år gjør at sårbarheten for endringer blir ekstra stor – de har ikke så mye å gå på.

At bøndene i landsbyen er godt over middels interessert i været, er derfor ingen overraskelse.


Det livsviktige vannet kommer ikke alltid når det skal. I tørkeperioder er det ingen mulighet for å vanne åkrene.

Bedre tider

Med Utviklingsfondets støtte har de 14 bøndene i gruppa fått opplæring i bærekraftige og effektive dyrkingsmetoder. I tillegg har to modellbønder fått ekstra grundig opplæring. Modellbøndene fungerer som ressurspersoner og rollemodeller for de andre bøndene og deler av sin kunnskap.

Tidligere dyrket medlemmene mat på tradisjonelt vis for eget forbruk. Etter at de fikk opplæring og støtte fra Utviklingsfondet har de begynt å dyrke grønnsaker for salg i byen like ved. De dyrker nå blant annet kål, blomkål, tomater og squash, i tillegg til de mer vanlige matplantene ris, mais, hvete og hirse.

Kooperativet har oppretta en spare- og lånegruppe. Hvert medlem bidrar med en liten sum hver måned til felles sparing. Fra de oppsparte pengene kan de ulike bøndene låne en slump nå og da. Slik får de mulighet til å kjøpe for eksempel frø, eller en geit, selv om de ikke selv har spart opp nok penger. Denne muligheten er kjærkommen for en gruppe som ikke har tilgang på lån gjennom vanlige banker.

Hjelper naboene


Modellbonde Narayin Khulal er modellbonde og hjelper naboene med å øke sine avlinger.

Narayin Khulal har en relativt stor gård, sammenlignet med naboene. Med sine 22 dekar (tilsvarende 100x220m) utgjør den allikevel bare 10% av en gjennomsnittlig norsk gård. Tidligere dyrket han stort sett ris, mais og hirse. Nå har han begynt å dyrke grønnsaker, sennep og bananer. I tillegg har han lagt om til mer bærekraftige metoder.

Narayin har fått en kjærkommen inntektsvekst etter at han begynte å selge grønnsaker. Grønnsakene har også gitt familien et sunnere og mer variert kosthold. Som modellbonde hjelper han også naboene. Han viser dem hvordan de kan øke matproduksjonen ved å ta i bruk gode, bærekraftige metoder.

Du kan være med på å hjelpe flere bønder ut av fattigdom. Send sms «bidra» til 2468 og ti 100 kr. Du kan også gi ditt bidrag her.