Utviklingsfondet

Nepal har ikke hatt en skikkelig grunnlov de siste åtte årene. Den politiske handlingslammelsen gjør at det sette mindre krefter inn på å løse reelle problemer på bakken for vanlige mennesker. Foto: Inger Haugsgjerd.

Nepal: stillstand eller bevegelse?

Utviklingsmandag: Da det i 2008 ble gjennomført valg til en grunnlovgivende forsamling i Nepal skulle det markere begynnelsen på et nytt, fredelig, demokratisk Nepal. Drømmen om det nye Nepal lever, men folket venter fremdeles på grunnloven 7 år etter de gikk til valgurnene.

Mens politikere krangler om strukturer og systemer, står landet i en politisk stillstand. Det finnes ikke fungerende lokalt demokrati, Nepal er fortsatt et av verdens fattigste land og blant de fem lavest rangerte i Asia på FNs utviklingsindeks. Samtidig satser Norge nå enda mer på utviklingssamarbeid med Nepal framover. Utviklingsmandag 9. februar ble derfor viet Nepal, i samarbeid med Norge-Nepalforeningen.

Hva er det som skjer?

Januar ga oss både bilder av stolkastende politiker i grunnlovgivende forsamling, og enda en datofrist for ny grunnlov som ble passert uten ønsket resultat. Med dette som bakteppe spør ordstyrer Andrew Kroglund innledningsvis: Hva er det egentlig som skjer i Nepal?

– Dessverre altfor lite, svarte Kåre Vollan, valgekspert, som har fulgt grunnlovsprosessen i Nepal over mange år og er rådgiver for Nepals valgkommisjon.

Han presiserte at han ikke selv hadde forventet en kunngjøring av ny grunnlov inne fristen 22. januar, men at han i det minste hadde håpet det ville foreligge et utkast. Det har man altså heller ikke fått til.

– Når det nå foreslås å gå bort fra å lage en konsensusbasert grunnlov, slik det tidligere var bestemt, er det veldig skuffende. Det virker som de regjerende partiene har glemt at det nylig var borgerkrig i landet, sier Vollan.

Det han siktet til er at de største koalisjonspartiene i regjeringen, Nepali Congress og Nepals kommunistiske parti UML, har gått inn for en grunnlov basert på avstemning med 2/3-flertall. 

– Maoistene er naturlig nok rasende. Da de selv holdt majoriteten i regjeringen forholdt de seg tro mot konsensustanken. Og selv om prosessen har tatt lenger tid enn det som har vært ønskelig og opprinnelig planlagt, har nepalske politikere faktisk klart å bli enige om noen svært vanskelige saker, slik som integrasjon av maoisthæren og den nepalske hæren, påpeker han.

– En grunnlov skal ha lang levetid, derfor er konsensus viktig, ikke minst i en postkonfliktsituasjon, la han til.

Mangfoldig demokrati på nepali

Nepal trenger en inkluderende prosess for å bygge demokrati, der de mange ulike gruppene har mulighet til å bli hørt. Aina Grødahl, koordinator for Utviklingsfondets Nepal-program, fremhever viktigheten av å bygge kapasitet lokalt.

– Det er ofte lang vei fra landsbygda til Katmandu, både geografisk og mentalt. De mange fattige på landsbygda og andre marginaliserte grupper trenger både kunnskap og tilgang for å kunne bidra til demokratiet som skal bygges, sier hun.

Deepti Khakurel, som selv er fra Nepal og har jobbet med likestilling og inkludering av minoriteter i demokratiprosessen, og som nå koordinerer somaliprogrammet på fredssenteret i Oslo, påpeker at demokrati kommer i mange former;

– Nepal må skreddersy sin egen form for demokrati på sin egen sosiale fabrikk, sier hun, og minner om at Nepal har mer enn 100 etniske grupper og språk.

– Dette arbeidet vil ta tid, vi er fremdeles inne i en overgangsperiode, sier Khakurel.

Hun trekker samtidig fram at det ikke bare er kranglete politikere som gjør Nepals vei mot ny grunnlov og et fungerende demokrati noe kronglete.

– Selve den politiske kulturen i landet preges av korrupsjon, nepotisme og egostyrte samfunnstopper. Dette hemmer prosessen og fører fort til at folk blir lei og gir opp, sier hun

Utsikter til utvikling

Mens grunnlovsprosessen drar ut, øker frustrasjonen på bakken. Det har ikke vært lokalvalg i Nepal på 16 år. Landet har umiddelbare utviklingsbehov som ikke adresseres fordi myndighetene er opptatt med å lage en grunnlov.

– En løsning på grunnlovsprosessen, er nøkkelfaktoren for Nepals videre utvikling, hevder Vollan.

– Dette er helt essensielt for å komme videre. I tillegg trengs kapasitetsbygging blant bønder, og egentlig innenfor de aller fleste sektorer, fortsetter han.

Også Khakurel ser det som helt nødvendig å komme til en politisk løsning for at man skal kunne gå videre, og ber samtidig om tålmodighet på Nepals vegne.

– Nepal trenger fremdeles støtte og råd fra land som Norge for å komme i mål. Det er viktig å stå løpet ut sier hun.

Grødahl trekker fram at folk må få mulighet til å ta del i sin egen utvikling. Hun viser i tillegg til det enorme potensialet i Nepal for utvikling innenfor for eksempel vannkraft.

Landet innehar verdens nest største vannressurser, etter Brasil, samtidig som under halvparten av nepalske husholdninger har tilgang til elektrisitet. På landsbygda har færre enn ti prosent tilgang.

– Det som ikke skjer av investeringer i vannkraft i Nepal, betyr i praksis at man sløser bort enorme ressurser og muligheter, hevder hun.

Norge har mye erfaring med utbygging av vannkraftverk og når innsatsen i Nepal nå intensiveres kan denne erfaringen kanskje komme til nytte.

– Norge kan spille en viktig rolle i dette arbeidet, men det må ses i sammenheng med demokratiseringsprosessen. Tilgang på elektrisitet er viktig, men de fattige må også ha råd til å kjøpe den.