Utviklingsfondet

Utviklingsfondet satser i Somaliland

I 2012 satser Utviklingsfondet på et nytt land på Afrikas horn. Men ikke alle er enige om at det i det hele tatt er et land vi snakker om når vi snakker om Somaliland.

Somaliland er den nordligste delen av Somalia, men har i praksis vært selvstyrt siden 1991, da den årelange borgerkrigen mot diktator Siad Barre endelig tok slutt. Landet lå i ruiner, men de siste tjue årene har de klart å skape fred og stabilitet og en positiv utvikling.

Samtidig er det enorme behov i landet hvor matsikkerheten og utviklingen generelt er sårbar. Utviklingsfondet skal, gjennom fire lokale partnere, bidra til å styrke matproduksjonen i landet. Som i våre andre programmer er det snakk om ulike tiltak som gjør det mulig for ressurssvake bønder og husdyrnomader å produsere mer mat selv. Dette omfatter blant annet:

  • Opplæring av bønder i bærekraftige dyrkingsmetoder
  • Etablering av forsøks-/demonstrasjonsgårder
  • Etablering av dammer og kanaler
  • Tiltak for å hjelpe bønder med videreforedling av landbruksprodukter for salg på lokale markeder, spesielle treningsopplegg for kvinner
  • Bygging av steingjerder som hindrer erosjon og verksteder om miljøspørsmål.

Spesielt viktig for Utviklingsfondet er det å støtte opp under den vellykte, men sårbare utviklingen Somaliland har hatt de siste årene. Organisasjonene vi støtter gjør ikke bare mye konkret og godt arbeid for og med lokalsamfunn på landsbygda. De inngår også på mange måter i et større nasjonsbyggingsprosjekt, der de finner sin rolle i et stadig voksende sivilsamfunn. Dette har også en politisk funksjon, som et supplement og korrektiv til de formelle politiske strukturene.

Somaliland har nemlig etablert et spesielt politisk system, som kombinerer tradisjonelle somaliske beslutningsorganer basert på klaner og eldreråd, med moderne politiske systemer etter europeisk modell med parlament og president. Resultatet er et parlamentarisk tokammersystem slik vi kjenner det fra for eksempel Storbritannia, med et folkevalgt underhus, og et overhus som består av de eldre i de ulike klanene. I motsetning til Storbritannias House of Lords har imidlertid Somalilands overhus en betydelig legitimitet i befolkningen, ikke minst som konfliktløser. Dette har vist seg flere ganger når politiske og konstitusjonelle kriser oppstår. Da møtes de eldre og diskuterer, gjerne i uker og måneder, til man kommer fram til et kompromiss. Ting tar lang tid på denne måten, men ingen skudd løsnes. Denne formen for konfliktløsning er en eldgammel tradisjon i somalisk kultur som har kommet i skyggen i andre deler av Somalia, der våpenmakt er dominerende.

Den store utfordringen for Somaliland er at ingen andre land har anerkjent dem, selv om de i praksis har styrt seg selv i 20 år. Ideen om et selvstendig Somaliland er i konflikt med mange andre somalieres ambisjon om et samlet Stor-Somalia. Et mål som i dagens situasjon er en ganske fjern drøm.

En annen viktig faktor for Somalilands utvikling er diasporaens rolle. Mange av somalierne i Norge har sin bakgrunn fra Somaliland, og mange av disse er glødende engasjert i utviklingen i sitt opprinnelsesland. De bidrar gjerne med penger, og flere steder i Somaliland kan man støte på somaliere som snakker flytende norsk, og ulike tiltak og prosjekter finansiert av somaliere i Norge og andre land. En av Utviklingsfondets partnere i Somaliland er faktisk en organisasjon grunnlagt av somaliere med bakgrunn i Norge og Sverige, hvor styrelederen har sin doktorgrad i planteforedling fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås.

Arbeidet i Somaliland er finansiert av det norske Utenriksdepartementet.