Utviklingsfondet
Simon Johnston/Creative Commons

Utviklingsfondet og FIVH sier: Ut av oljetåka nå!

Gjenværende fossile ressurser bør i all hovedsak tas opp av fattige land, som virkelig trenger inntektene, skriver Utviklingsfondet og Framtiden i våre hender i en felles kronikk.

Regjeringens nei til konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen i denne Stortingsperioden er bra for miljøet.  Men den varsler ingen oljepause, og ingenting tyder på at politikerne i fremtiden kommer til å se olje- og gassvirksomheten i sammenheng med norske klimaforpliktelser. Stoltenberg sier at selv om Lofoten og Vesterålen forblir uåpnet for leteaktivitet, vil det bli økt olje- og gassutvinning fra norsk sokkel fremover.  Nytilsatt olje- og energiminister Ola Borten Moe er enda tydeligere.

Høyre lanserte nylig sin petroleumsmelding i påvente av Regjeringens petroleumsmelding. Her sies det at Høyre vil holde et høyt tempo for å åpne nye områder for petroleumsaktivitet. Høyre har også en visjon (sic!) om at 2,5 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter ekstra olje utover dagens planer skal kunne utvinnes fra eksisterende felt. Hvis Høyre får det som de vil det bety et merutslipp fra bruken av norsk olje- og gass på over 6 milliarder tonn CO2. Fremskrittspartiet anerkjenner knapt at klimaendringer finner sted.

Rekordinvesteringer i 2011

De største partienes tørst etter stadig mer olje er ikke forenlig med ønsket om å være ledende i verdens klimaforhandlinger. 2011 blir et nytt rekordår for investeringer i olje og gass, i følge SSB skal det investeres 150 milliarder kroner. Oljesektoren står for 27 prosent av Norges klimagassutslipp, og har økt sine utslipp med 76 prosent siden 1990.

Københavnerklæringen fra klimatoppmøtet i 2009 viser til togradersmålet, som innebærer en øvre grense for hvor mye CO2 vi kan ha i atmosfæren. Naturvernforbundet har påpekt at verden kan forbruke under 25 prosent av kjente reserver av fossil energi, olje, kull og gass hvis vi skal nå dette målet. Selv om vi hadde latt alle kjente kullforekomster bli liggende, kunne vi likevel ikke forbrenne alle kjente reserver av olje og gass uten å overstige smerteterskelen på to grader. Eventuelle funn på nye leteområder kan i realiteten ikke utvinnes.

Bekymrer dette AS Norge? Tilsynelatende ikke. Oljelobbyen tenker fortsatt å tømme alle norske forekomster av fossil energi.  Konsekvensen – hvis vi skal løse klimaproblemet – er at fattigere oljeland enn Norge må vise moderasjon.

Vår globale framtid vil formes i krysningspunktet mellom to potensielle kriser. Effektene av klimaendringene vil skape enorme utfordringer i form av stigende hav, ekstrem vær, ustabile årstider og som konsekvens usikre, endrede eller minkende jordbruksavlinger. Våre viktigste energikilder tar slutt i løpet av kort tid, uten at alternative energikilder og teknologi er klare til å gjøre oss uavhengige av fossil energi.

Det finnes mange eksempler på at mennesket reagerer først etter at katastrofen har inntruffet. Hvis vi ikke tar disse utfordringene nå, vil de utvikle seg fra potensielle kriser til reelle kriser hvor vår velferd står på spill.

Fattige land har forrang

Framtiden i våre hender og Utviklingsfondet mener at gjenværende fossile ressurser i all hovedsak bør tas opp av fattige land, som virkelig trenger inntektene. Selv om Norge er en nasjon av søkkrike petroholikere, har vi bedre muligheter til å omstille økonomien til en grønn og fornybar fremtid enn de fleste av verdens olje- og kullfyrte økonomier. Høyre, Ap og Frp må derfor frigjøre seg fra oljelobbyen og se på klimatrusselen som en mulighet for avrusning til et nytt grønt næringsliv!

Er nedtrapping i norsk oljeproduksjon usolidarisk, fordi oljeprisene vil stige og ramme de fattige? Neppe, siden mesteparten av oljen forbrennes i rike land. Oljen tjener stort sett et rikt mindretall i mange fattige land. For de fattigste er det verre at mange millioner, kanskje milliarder mennesker, allerede i dette århundret vil rammes av farlige klimaendringer Bangladesh er et av landene som er svært utsatt for klimaendringer. Med sine 158 millioner innbyggere har landet lavere klimagassutslipp enn Norge med sine fem millioner innbyggere.

Vi må derfor både klare å løse klimautfordringen, samtidig som vi sørger for at fattige får tilgang til fornybar energi til en overkommelig pris.  Tilgang til energi er avgjørende for å skape utvikling. Dette krever gigantinvesteringer i ny miljøvennlig energi. Norske husholdninger bruker nesten like mye strøm som husholdningene til 790 millioner afrikanere.  Norge har et stort potensiale for å spare energi og Afrika et stort behov for å bedre sin energitilgang.

Fornybar – et spørsmål om pris

Vi trenger heller ikke atomkraft. Tilgangen på fornybar energi er uendelig, og det er som regel bare et spørsmål om pris. Afrika har for eksempel et gigantisk potensiale for å forsyne seg selv med strøm fra sola. Ifølge Greenpeace kan 94 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Afrika i 2050 komme fra fornybar energi. Det krever selvfølgelig omfattende virkemiddelbruk og store overføringer. Men det er fullt mulig. Satsing på solkraft i stort omfang vil få prisene kraftig nedover.

Til neste år er det 20 år siden den store Rio-konferansen for miljø og utvikling. Dette jubileet bør markere starten på en omlegging til en grønn økonomi. Jordas økologiske grenser må  sette rammene for vår økonomiske virksomhet.

Norge er ikke avhengig av oljeindustrien for fortsatt å sikre velferden, eller for å utvikle mer kunnskap og innovasjon. Men vi er avhengige av at verdens økologiske grenser ikke overskrides, og av at klimaet ikke kommer ut av kontroll. Da må norske partier velge bort oljeleting og satse på fornybar energi – både her hjemme og i utlandet.