Utviklingsfondet

Usikker situasjon i Etiopia

Det er stor usikkerhet om hva som vil skje i Etiopia etter at Meles Zenawi, statsminister gjennom de siste 17 årene, nylig døde.

Mandag denne uka ble Meles Zenawi gravlagt i Etiopias hovedstat Addis Abeba. En rekke internasjonale gjester var tilstede under seremonien, blant dem utviklingsminister Heikki Holmås.

Meles har fått svært blandede tilbakemeldinger i løpet av sine år på toppen av Etiopisk politikk. På den ene siden har han blitt hyllet for utviklingen i den Etiopiske økonomien under hans styre. Landet har lenge hatt sterk økonomisk vekst – i perioder på over ti prosent årlig ifølge de offisielle tallene. Veksten har blitt hjulpet fram av at Etiopia har vært gode til å tiltrekke seg både investeringer og bistand fra utlandet.

Når det gjaldt menneskerettigheter derimot fikk Meles mye kritikk. Det etiopiske regimet ble stadig mer autoritært under hans styre og i dag finnes det knapt opposisjon igjen i landet. Ved det siste valget fikk partiet til Meles hele 99 prosent av stemmene, slike tall er aldri et godt tegn. Jon Erik Nygaard leder Utviklingsfondets arbeid i Etiopia og bor i Addis Abeba, han opplever at Meles hadde et blandet rykte også innad i Etiopia.

- Det er mange som har blitt hardt presset av regimet og som har hatt det vanskelig. Allikevel var ikke alle mot Meles – mange var positive.

Da Meles Zenawi ble erklært død av myndighetene 20. august, hadde han ikke blitt sett offentlig på to måneder. Sykdommen hans hadde blitt holdt hemmelig. Kanskje hadde han vært død en stund da nyheten sprakk.

– Det er godt mulig regjeringen holdt dødsfallet hemmelig en stund for at de skulle få tid til å organisere seg, sier landansvarlig for Etiopia i Utviklingsfondet, Jon Erik Nygaard.

Utviklingsfondets arbeid ikke berørt

Det har ikke blusset opp betydelige uroligheter etter statsministerens død. Opposisjonen som i slike situasjoner kunne benyttet anledningen til å skaffe seg større innflytelse er stort sett fraværende. Et tegn på at det ikke er noen akutt fare er at norske og andre myndigheter ikke har utstedt spesielle sikkerhetsadvarsler for reiser i Etiopia.

Men selv om det foreløpig har gått rolig for seg er det usikkert hva som vil skje fremover.

- Det vi frykter nå er at regimet vil stramme inn for å være sikre på at de skal kunne beholde makten. I tillegg er det en fare for at dagens usikre situasjon kan skape uroligheter mellom muslimer og kristne. Disse gruppene har levd godt samme de siste årene, men det har tidligere vært konflikter som muligens kan blusse opp igjen. Men det er lite sannsynlig at vi vil se store endringer.

Intern maktkamp

Visestatsminister Hailemariam Desalegn ble etter Meles død utnevnt til fungerende statsminister. Det ble også kunngjort at han skulle utpekes til landets rette statsminister av parlamentet – og ikke bare en vikar. Parlamentet har imidlertid ikke blitt samlet enda og det er mye som tyder på at det foregår en intern maktkamp i den regjerende koalisjonen.

Den dominerende delen av den regjerende koalisjonen er fra Tigray-regionen, selv om bare omtrent seks prosent av befolkningen kommer derfra. Fungerende statsminister Hailemariam er imidlertid ikke fra denne regionen. Han ble sett som et regionalt alibi i regjeringen. Det er usikkert om han vil bli sittende som statsminister.

- Det er stor usikkerhet i Etiopia. Det er bare noen veldig få som vet hva som skjer internt i regjeringen der de viktige beslutningene tas. Vi andre må bare vente og se, sier Nygaard.

Emneord: diaspora, utvikling