Utviklingsfondet

Problematisk forslag: Utviklingsfondet er bekymret for at et nytt forslag skal svekke interessene til bønder og lokale planteforedlere slik som Juan Lopez fra Altiplano i Guatemala.

Upassende forslag om plantesortbeskyttelse

Utviklingsfondet er bekymret for at planteindustriens interesser skal gå foran interessene til bønder og små- og mellomstore planteforedlere. Et foreslått nytt system kan nemlig svekke deres muligheter.

Tre organisasjoner, som representerer planteindustriens interesser, har lagt fram et forslag om et såkalt “International System of Cooperation” (ISC) (1). Forslaget innebærer å opprette et harmonisert og felles internasjonalt system for behandling av søknader om planteforedleres rettigheter og plantesortsbeskyttelse for. Systemet er ment å gjelde for medlemslandene i Den internasjonale unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV), som Norge er medlem av. Det opprinnelige forslaget ble fremmet på et UPOV-møte i oktober i 2014.

De tre organisasjonene representerer interessene til såfrøindustrien, inkludert interessene til multinasjonale frøselskaper som Monsanto, Syngenta, Bayer, DuPont Pioneer og DowAgroSciences. Disse multinasjonale selskapene kontrollerer til sammen omlag 75% av all virksomhet innen planteforedling i privat sektor, og 60% av det kommersielle såfrømarkedet. Organisasjonene bak forslaget sier det vil føre til flere søknader om plantesortsbeskyttelse. Og at det vil gi søknader om beskyttelse for flere arter fra flere planteforedlere, land og regioner.

Sentralisert system

Organisasjonene foreslår å etablere et sentralisert og harmonisert system for administrasjonen av planteforedlerrett for beskyttelse av nye plantesorter. Forslaget støttes av UPOV-kontoret, men det er frivillig for medlemslandene å være en del av det nye systemet. Systemet krever en sentralisert mekanisme, med standardiserte krav og skjemaer, for innlevering av en søknad om planteforedlerrett.

Søknaden skal leveres til et av de få evalueringskontorene for plantesortbeskyttelse, som skal etableres. Evalueringskontorene som mottar søknadene, skal gjøre sine vurderinger basert på formelle krav og nyhetsprøving for etterlevelse. Disse kravene skal sendes til medlemslandene i UPOV.

Nyhetsprøving ved en såkalt DUS-test (Examination of Distinctness, Uniformity and Stability), er også sentralisert. Dette skal skje på noen få akkrediterte forskningsstasjoner som er tilfredsstillende for alle plantesorter, og skal brukes av alle medlemslandene som blir en del av ISC. De akkrediterte DUS-teststasjonene vil utstede testrapporter til medlemslandene. DUS-testen må vise at den kan skilles fra andre sorter (Distinctness), er ensartet (Uniformity) og stabil (Stability) i sine egenskaper for at sorten skal få beskyttelse.

En avtale medlemslandene imellom angående nyhetsprøving, er en del av ISC. ISC inneholder også et sentralisert betalingssystem med et standardgebyr. Utvikling og vedlikehold av ISC skal være fullfinansiert av avgifter betalt av søkerne (planteforedlerne), uansett type og størrelse.

Utviklingsfondet bekymret

I noen tilfeller (f.eks. DUS-testen) er det foreslåtte systemet bredere, og utgjør mer enn bestemmelsene i de ulike versjonene av UPOV-konvensjonen. Dette begrenser fleksibiliteten for medlemslandene i forhold til å håndtere søknader og å evaluere planteforedlerretten. Det foreslåtte systemet krever i utgangspunktet en ny avtale mellom medlemslandene, selv om UPOV-kontoret la fram forslaget som en samarbeidsavtale innenfor UPOV-konvensjonen. Dette kan kalles et UPOV-pluss system.  

Utviklingsfondet er bekymret over utviklingen i UPOV når planteindustriens interesser går foran bøndenes interesser og små- og mellomstore planteforedlingsinteresser. Det nye systemet reduserer fleksibiliteten for UPOV-medlemslandene. Dette gjelder spesielt for utviklingslandene, men også for Norge, som ønsker å tilpasse bruken av nye plantesorter for å tilpasse det marginale jordbruket. En sentralisert nyhetsprøving gir bl.a. en bekymring for om en plantesort kan passe inn i ulike dyrkingsforhold.

Domineres av noen få land

Industriens sier i sin lobbyvirksomhet for å fremme forslaget om ISC at systemet bidrar til økt tilgang til nye utenlandske plantesorter, øker antallet av lokale foredlede plantesorter og forbedrer egenskapene til plantesorter i visse avlinger. Men disse påstandene er ikke basert på en konkret studie og kostnad-nytteanalyse. Dette har f.eks. ikke skjedd i EU-landene som har lignende regionale systemer som heter Community Plant Variety Office.

Fortsatt dominerer planteforedlere fra få land (f.eks. Nederland). Industrien er i hovedsak interessert i å slippe lokalbaserte nyhetsprøvinger og utprøvinger for å søke om planteforedlerrett, ettersom det kan ta for lang tid for dem. Men lokalbaserte nyhetsprøvinger og utprøvinger sikrer lokale behov for landbruket. Industriens interesser er stort sett økonomiske.

Nasjonale systemer må ikke undergraves

Det foreslåtte systemet vil ødelegge de nasjonale systemene og administrasjonskompetansen for nyhetsprøving og evaluering av planteforedlerrett, fordi oppgaven skal flyttes til sentraliserte evalueringskontorer. Det vil muligens resultere i tap av kunnskap i medlemsstatene. Og det fører til økt makt for de store såfrøselskapene, og utkonkurrerer små- og mellomstore planteforedlingsfirmaer som Graminor, på grunn av den potensielle økningen av utgifter som kommer til å gå til utvikling og vedlikehold av ISC. I tillegg mangler forslaget som UPOV-kontoret la fram på industriens ønske en juridisk vurdering tilknyttet etableringen av et ISC.

Selv om det fortsatt er mange åpne spørsmål om det foreliggende forslaget, og mange medlemsland i UPOV er skeptiske til det nye systemet, vil UPOV-kontoret jobbe videre for å få forslaget på plass. Diskusjonen om ISC fortsetter i UPOV-møter fremover.

Norge må fortsette å jobbe for et harmonisert regelverk i internasjonale miljøavtaler, der ISC også er vurdert i sammenheng med Plantetraktaten, konvensjonen om biologisk mangfold og Nagoya-protokollen. Det er også viktig at ISC ikke undergraver nasjonale systemer i såvareforsyning og bærekraftig bruk av det genetiske mangfold i landbruket.

Les mer:

Skrevet av Teshome Hunduma, Politisk rådgiver innen agrobiodiversitet

(1) Organisasjonene er: “International Seed Federation” (ISF), “CropLife International” og “International Community of Breeders of Asexually Reproduced Ornamental and Fruit Varieties” (CIOPORA).