Utviklingsfondet
chikung, stock.xchng

Tjuveri av gule bønner og andre røverhistorier

Et av de styggeste eksemplene på genrøveri er tjuveriet av gule bønner fra Mexico. Larry Proctor kjøpte en sekk med bønnefrø, tok frøene med seg hjem til USA og foredlet dem der. Deretter saksøkte han to firmaer som solgte meksikanske bønner.

Tidlig på 1990-tallet tok Larry Proctor, direktøren for det lille frøfirmaet Pod-ners, med seg en sekk vanlige bønnefrø fra Mexico. Disse foredlet han og utviklet en stabil sort gule bønner hjemme i Colorado.

Patentet på disse gule bønnene har gått inn i historien som et av de groveste eksemplene på genrøveri.

Artsrikdom

Latin-Amerikas varierte natur gjør det rikt på biologisk mangfold. Dette mangfoldet omfatter variasjonen i arter, leveområder og naturtyper, samt mangfoldet av gener i hver organisme. Hører man biologisk mangfold og Latin-Amerika, så går nok tankene fort til Amazonas og det rike artsmangfoldet der. Men kontinentet er også rikt på kultivert mangfold – mangfoldet i bondens åker.

Genetisk mangfold i jordbruksplanter er selve grunnlaget for landbruket. Siden den spede begynnelsen på menneskers dyrking av jorda, har bønder utviklet dette mangfoldet fra noen få, til flere tusen spiselige plantearter og hundretusenvis av plantesorter. Mais slik vi kjenner den i dag, er for eksempel foredlet til det ugjenkjennelige fra teosinte, den opprinnelige grasveksten. Ofte er det stor genetisk variasjon mellom sortene også – mais finnes i ulike farger, størrelser, smaksvarianter og med ulike kokeegenskaper. Ikke bare har dette mangfoldet stor betydning for næringsinnhold og kulturelle verdier. Det er også kilde til planteegenskaper som er motstandsdyktige mot sykdommer og kan takle skadedyrsangrep, marginale dyrkingsforhold og, sist, men ikke minst, endringer i klima.

Alle land er avhengige av å få tilgang til genressurser fra andre land, men noen land er rikere på biologisk mangfold i jordbruket enn andre. Latin-Amerika er opprinnelsesregionen for en rekke av våre viktigste matplanter som poteter, bønner, tomater og mais. Og det er gjerne i nærheten av opprinnelsesstedene at vi også finner det største genetiske mangfoldet.

Derfor kan vi i dag finne tusenvis av potetsorter i Andes-området. I en potetpark i Peru forvalter lokalbefolkningen 1200 forskjellige sorter. Og i genbanken til Det internasjonale senteret for tropisk landbruk (CIAT) i Colombia oppbevares nærmere 30 000 forskjellige sorter bønner!

Gener for sykdomsresistens finnes gjerne i disse mangfoldssentrene fordi det er her planter og sykdom i lengst tid har utviklet seg side om side. Om en planteforedler ser etter gener for motstandsdyktighet mot for eksempel potetråte, så er Andes-fjellene stedet å lete. Latin-Amerikas genetiske ressurser er derfor av global interesse.

Vern av biologisk mangfold

Konvensjonen for biologisk mangfold ble vedtatt i Rio de Janeiro i 1992. Den er den første globale avtalen som omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. Et sentralt formål med konvensjonen er at utbytte ved bruk av biologisk mangfold skal deles rettferdig mellom dem som stiller det biologiske mangfoldet til rådighet og dem som utnytter det kommersielt. Konvensjonen slår fast at nasjonalstatene har suveren rett til å utnytte det biologiske mangfoldet innenfor sitt territorium. Det betyr at aktører som ønsker tilgang til biologisk mangfold i et land, først må søke om å få en forhåndsgodkjenning til dette. De må også inngå en avtale med landet om de betingelsene som gjelder for bruken av mangfoldet og hvordan mulig fortjeneste skal deles. Konvensjonen om biologisk mangfold anerkjenner også tradisjonell kunnskap som lokalbefolkning og urfolk besitter i forhold til planter og dyr, og hvordan de kan brukes til mat og medisiner.

Flere av landene i Latin-Amerika er spesielt rike på biologisk mangfold og har markert seg sterkt i internasjonale forhandlinger. Sammen med ni andre land, utgjør Bolivia, Brasil, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Mexico, Peru og Venezuela gruppa av megadiversitetsland som sammen jobber hardt for å sikre seg klare internasjonale kjøreregler for hvordan opphavslandene skal få en rettferdig andel av utbyttet ved bruk av biologisk mangfold som stammer fra deres land.

Patent gir enerett

Genrøveri kaller vi det når genetiske ressurser som planter, såfrø og gener, som er tatt fra lokalsamfunn og urfolk som har forvaltet disse ressursene, blir monopolisert. Det refererer også til stjeling av tradisjonell kunnskap fra disse samfunnene. Det er stort sett kommersielle selskaper, forskningsinstitutter og regjeringer som står for genrøveri når de patenterer de genetiske ressursene.

Et patent1 gir eieren av en oppfinnelse enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt innenfor en begrenset tidsperiode på vanligvis 20 år. På 1980- tallet ble for første gang gener, planter og dyr godtatt som oppfinnelse i USA. Siden da har de fleste rike landene innført nasjonale regelverk som åpner opp for patentering av liv. I Norge ble dette mulig etter at EUs patentdirektiv2 trådte i kraft 1. februar 2004.

Disse patentlovene krever ikke at det oppgis informasjon om hvor det biologiske materialet kommer fra for at et patent skal gis. Dermed trenger man ikke å ta hensyn til biokonvensjonens punkter om forhåndsgodkjenning og avtaler med opprinnelseslandet.

Tjuveriet av gule bønner

Larry Proctor, eier av et lite frøfirma i USA, kjøpte i 1994 en sekk med bønnefrø i Mexico, som han tok med seg hjem. Der sorterte han ut de gulfargede bønnene, dyrket flere og fikk fram en «uniform og stabil populasjon» av gule bønnefrø. Proctor søkte om patent på sin «oppfinnelse». I april 1999 fikk han innvilget US-patent nr. 5 894 079 for sin bønnesort som han kalte «enola», etter mellomnavnet til sin kone. Ved utgangen av 1999 saksøkte Proctor to firmaer som solgte meksikanske bønner i USA for å bryte hans patentmonopol.

Den særegne gulfargede bønnesorten Proctor tar æren for å ha oppfunnet, har imidlertid vært dyrket i Mexico i flere århundrer. I hvilken grad meksikanerne kan fortsette sin eksport av gule bønner til USA, vil være avhengig av om meksikanske myndigheter vinner fram med sin rettslige prøving av patentet. Også det internasjonale senteret for tropisk landbruk (CIAT) har, med støtte fra FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO), utfordret dette amerikanske patentet.

De trekkene ved denne sorten som Proctor har patent på, er identisk med trekk ved flere av de gule bønnesortene som CIAT har i sine samlinger, og som i følge en internasjonal avtale ikke skal patenteres.

Varianter av den samme historien som gule bønner kan fortelles om blant annet cupuaçu, som er en kakaolignende plante som finnes i regnskogen. Ifølge den brasilianske organisasjonen Amazonlink.org har urbefolkningen i Amazonas brukt cupuaçu som en viktig matplante i generasjoner. På grunn av sitt nære slektskap med kakaotreet kan cupuaçu bli brukt til å produsere sjokoladelignende produkter. Japan er en storprodusent av slike produkter, og det japanske selskapet Asahi Foods Co. Ltd har fått innvilget en rekke patenter på konsentrat av cupuaçu. I tillegg har selskapet fått varemerkebeskyttelse av selve navnet cupuaçu. Amazonlink.org satte i gang en kampanje mot selskapets tjuveri av cupuaçu, og jubelen stod i taket da det japanske patentkontoret i mars 2004 opphevet rettighetene Asahi Foods Co. Ltd. hadde til navnet cupuaçu.

Hvordan forhindre genrøveri?

Det foregår forhandlinger i en rekke internasjonale fora om hvordan patentsystemet kan tilpasses bestemmelsene i Konvensjonen om biologisk mangfold. Et sentralt krav her er at den som søker om patent, skal måtte oppgi hvor vedkommende har hentet det biologiske materialet fra. Dette vil være et første skritt for å sørge for at patentsøkeren har sikret seg den nødvendige forhåndsgodkjennelsen.

Disse forhandlingene pågår blant annet i egne arbeidsgrupper for land som har ratifisert Konvensjonen om biologisk mangfold og i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Gruppen med megadiversitetsland fra Sør står steilt på kravene under disse forhandlingene. Men deres tilnærming blir også kritisert. I 2004 ble de tildelt en Captain Hook Award for Biopiracy, der organisasjonene bak prisutdelingen hevdet at megadiversitetslandene er villige til å selge biologisk mangfold til høystbydende og dermed legalisere genrøveri.

På grunn av prinsippet om nasjonal suverenitet over genressursene er det staten som regulerer tilgangen, og utveksling skal skje etter gjensidig inngåtte avtaler. Men jordbrukets plantegentiske ressurser lar seg ikke uten videre føye inn i et slikt regime fordi frø har vært under spredning og utveksling gjennom lange tider, slik at det for en rekke materialer er umulig å bestemme opprinnelsesland. Dessuten vil utveksling i henhold til konvensjonens hovedprinsipp kreve separate avtaler med hvert enkelt land. Det vil bli altfor tungvint og i praksis kvele mye av planteforedlingsarbeidet.

Derfor finnes en egen avtale for biologisk mangfold i jordbruket, som har det lange navnet Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk. Den ble vedtatt i 2001, og trådte i kraft i 2004 og skal sikre en forenklet internasjonal utveksling av jordbruksvekster.

Det kan virke som om kamp mot urettferdige patenter i rettssystemet, som i tilfellene med patenter på gule bønner og cupuaçu, er den måten å bekjempe genrøveri på som har minst andre negative konsekvenser. I tillegg blir det viktig for land i Latin-Amerika ikke å innføre patent på planter og dyr i sine egne land. Kampen mot genrøveri blir derfor ekstra viktig når land skal gjennomføre frihandelsavtaler de har inngått med blant annet USA. For eksempel forplikter DR-CAFTA (frihandelsavtalen mellom USA og de mellomamerikanske landene) landene til å gjøre hva de kan for å innføre patent på planter.

1 Oppfinnelser som er nye, skiller seg vesentlig fra det som er kjent fra før og det som kan brukes kommersielt, kan patenteres.
2 Fullt navn er Direktivet for rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Latin-Amerikagruppenes årbok 2008.

Emneord: patent