Utviklingsfondet

Tilpass deg eller dø

Etiopia er rammet av den verste tørken på flere tiår, og millioner av mennesker drives på flukt av matmangel. Landet trenger både akutt nødhjelp og langsiktig hjelp til et klimatilpasset landbruk, men pengene uteblir.

Kronikken ble først publisert på NRK Ytring. 

Afar, Etiopia: Landskapet er brunt og tørt så langt øyet kan se. Det er vanskelig å forstå hvordan noen kan overleve her. Langvarig tørke har ført til at flere millioner mennesker sulter, og foreløpig er det ingen tegn til bedring. Klimaendringer gjør at dette vil skje igjen og igjen i årene som kommer. Klarer du ikke tilpasse deg så dør du. Det er den brutale virkeligheten for befolkningen her.

En stor andel av befolkningen i Afar lever nomadisk, driver pastoralt landbruk og er avhengige av beitemark til husdyrene sine for å sikre sitt livsgrunnlag. De forteller at det ikke har kommet en dråpe regn siden august, og da kom regnet kun i én dag. Husdyrene dør i hopetall som følge av den prekære vannmangelen. Tørken vil få langvarige konsekvenser – selv om den humanitære hjelpen skulle komme i morgen så vil det ta mange år før husdyrbestanden er tilbake på sitt opprinnelige nivå. Når livsgrunnlaget forsvinner har pastoralistene ingenting å falle tilbake på.

Verdenssamfunnet må bidra

Tørken Etiopia nå opplever er den verste på flere tiår. VærfenomenetEl Niño har bidratt til at tørken er kraftig forverret. FN anslår at opp mot 15 millioner mennesker vil trenge akutt matvarehjelp i 2016. Etiopiske myndigheter er ikke i stand til å håndtere krisen alene, og har bedt verdenssamfunnet om hjelp. Det er anslått at hjelpearbeidet vil koste 1,4 milliarder dollar – og per i dag mangler hele 1,25 milliarder dollar av denne summen.

Etiopia er et av landene i verden som er hardest rammet av klimaendringene. Over 80 % av befolkningen er avhengige av landbruket for å sikre et levebrød. Landbruket her er lite modernisert, og det er svært få som har tilgang til moderne vanningssystemer. Dermed blir krisen desto større når regnet uteblir. Det er ingen andre sektorer som er så fundamentalt avhengig av værforhold som det landbruket er. Situasjonen framover ser mørk ut.

Spørsmålet er ikke hvis, men når, Etiopia igjen vil rammes av alvorlig tørke.

Flyktningkrisen blir verre

Stabil tilgang til mat og vann er en forutsetning for fredelig sameksistens verden over. FN anslår at innen 2050 vil vi være omtrent ti milliarder mennesker i verden, samtidig som klimaendringene ifølge FNs klimapanel vil medføre dramatisk reduksjon i verdens matproduksjon.

Dagens flyktningkrise har satt europeiske myndigheter under hardt press. Det er grunn til å tro at dette vil bli langt verre framover.

Dersom verdenssamfunnet ikke bidrar til klimatilpasningstiltak som gjør det levelig på landsbygda i utviklingsland i framtiden kan vi vente oss en langt større flyktningstrøm i årene som kommer. Regningen ved å ta imot flyktningstrømmene da vil være langt større enn regningen for klimatilpasningstiltak i dag.

 

Økende migrasjon vil også påvirke Europas stabilitet over tid. Dette er en krevende situasjon som må møtes med nye tilnærminger til landbruk og utvikling på landsbygda.

Enkle tiltak med stor effekt

Klimatilpasning i praksis handler både om å bevisstgjøre lokalbefolkningen om hva som skjer med klimaet og å gi de redskapene som skal til for å tilpasse seg endringene. Det er ikke alltid så mye som skal til. Enkle konstruksjoner som holder på regnvannet, klimatilpassede landbruksmetoder og forbedrede frø som gjør det mulig å dyrke mat også under vanskelige forhold bidrar til å minske behovet for nødhjelp når krisen inntreffer.

Det er ikke dermed sagt at dagens krise i Etiopia ville vært helt unngått med klimatilpasning og bærekraftig landbruk – til det er krisen for alvorlig. Det trengs også bedre varslingssystemer slik at det kan slås alarm tidligere, og kriseberedskap som kan komme på banen med hjelpetiltak i tide. Men klimaendringene er kommet for å bli, og klimatilpasning er avgjørende for å overleve på landsbygda i framtiden

Mangel på langsiktige løsninger

Norge kan ikke gjøre alt. Men de globale utfordringene vi står ovenfor krever en større innsats, også fra norsk side. Krisen i Etiopia kunne vært betydelig mindre dersom det hadde vært en langsiktig satsing på klimasmart landbruk på plass. Klimatilpasning er avgjørende for utvikling, stabilitet og fattigdomsbekjempelse.

Langsiktig robusthet mot klimaendringer må prioriteres høyere. Norsk utviklingshjelp bør i større grad gå til å hjelpe de som rammes av ekstremvær, både for å løse akutte kriser som det vi ser i Etiopia nå, men også for å sikre langsiktig motstandsdyktighet. For noen vil det allerede være for sent, men konsekvensene ved å la være blir langt verre.

Uten mulighet til klimatilpasning vil ikke de fattige på landsbygda i utviklingsland overleve uten å flykte.