Utviklingsfondet

Tilgang på mat er avgjørende for at både Syria og nærområdene skal komme seg på føttene igjen. Det er avgjørende å satse på landbrukssektoren.

Syrias frølager er avgjørende for fred

Vi er bekymret for at regjeringen overser en grunnleggende sektor for at 
både Syria og nærområdene skal komme seg på føttene igjen: nemlig ­landbrukssektoren.

Saken ble først publisert i Vårt Land.

Erna Solberg har bevilget 2,4 milliarder kroner i år og 10 milliarder i løpet av en ­fireårsperiode til Syria og nærområdene. Dette er den største bistandssummen den norske regjeringen noensinne har bevilget til en enkelt konflikt.

Slikt skaper fortjent oppmerksomhet, både i Norge og internasjonalt.

Revet i filler. Bidraget til Syria er sårt tiltrengt. Landet er revet i filler av borgerkrigen. Det som en gang var et tilsynelatende stabilt og velfungerende samfunn i en kaotisk region har endt opp med å være en av de største humanitære katastrofene verden har sett på flere tiår.

Når Erna Solberg velvillig blar opp milliardene på giverkonferansen, er det grunn til å gi ros og håpe at andre statsledere følger hennes eksempel. Samtidig er det viktig å minne både Solberg og Børge Brende på at tidlige norske investeringer i biologisk mangfold og matsikkerhet kan gå tapt uten fortsatt støtte.

Pengene skal rettes mot tiltak innenfor helse, nødhjelp, vann og sanitær, og 15 prosent av midlene skal øremerkes utdanning. Alt sammen nødvendige tiltak, men vi er bekymret for at regjeringen overser en grunnleggende sektor for at både Syria og nærområdene skal komme seg på føttene igjen: nemlig landbrukssektoren.

Flere forskere har pekt på at alvorlig tørke og svekket matproduksjon hadde en ­destabiliserende effekt i perioden frem mot borgerkrigen og førte til stor migrasjon til byene.

Tørken blir trukket frem som én av flere årsaker til krisen. I ­løpet av borgerkrigen har det også vært alvorlig tørke, og mye av Syrias landbrukssektor ligger i ruiner. For å gjenoppbygge Syria og legge grunnlaget for en stabil fremtid er det helt nødvendig at matproduksjonen gjenopprettes.

Det er ingen tvil om at behovet for utdanning og helsetjenester vil være stort i tiden fremover, men effekten av disse tiltakene­ vil bli større hvis deler av det norske og internasjonale bidraget også retter seg mot matproduksjon som er med på å legge­ grunnlaget for stabilitet, god helse­, evnen til læring og økonomisk utvikling.

Norge har gode forutsetninger til å støtte landbruk i regionen. Som en av de aller viktigste bidragsyterne, var Norge med på å bygge opp det viktige forskningssenteret på landbruk i tørre områder, ICARDA (International Centre for Agricultural Research in the Dry Areas) i Aleppo i Syria.

ICARDA fungerer også som en regional frøbank. Men i likhet med millioner av syrere har ICARDA vært nødt til å søke tilflukt i Libanon. En del av frøene fra ICARDA ble sendt til frøhvelvet på Svalbard for ikke å gå tapt i krigens herjinger.

Verdifulle samlinger av ulike sorter av hvete, bygg og gress ble reddet ved å bli oppbevart på Svalbard. Norge har lagt prestisje i, og fått internasjonal anerkjennelse for å være vertsnasjon for hele verdens frølager.

Hvelvet på Svalbard forvaltes av Global Crop Diversity Trust, som Norge er en viktig bidragsyter til.

For noen ­måneder siden ble de syriske frøene fra frøhvelvet på Svalbard sendt tilbake til ICARDA. Og det er nettopp det som er tanken bak frøhvelvet.

Det skal være en viktig garanti for fremtidens matsikkerhet. Der ligger ulike potetslag, hvete- og rissorter trygt bevart, ment til å tas frem i krisetider slik som vi ser i Syria i dag.

Det er ICARDA som skal produsere og bruke frøene fra Svalbard. Men hvis gamle støttespillere trekker seg ut og endrer ­fokus, står ICARDA i fare for å falle i grus, og frøene risikerer å ikke komme i jorden.

Frøene må plantes, tas vare på, videreutvikles og tilpasses nye klimatiske forhold. Frø som ­taklet de klimatiske forholdene for noen år siden, er ikke nødvendigvis like godt rustet til å møte forholdene i morgen.

For at matproduksjonen skal kunne møte utfordringene­ klima­endringene medfører, må det forskes og dyrkes. Det er denne­ delen av jobben Erna Solberg står i fare for å hoppe over hvis hun unnlater å rette noe av oppmerksomheten mot landbruket i Syriasatsingen.

Ikke minst er det viktig å se fremover og styrke ICARDA som forskningsinstitusjon på lang sikt, og gjenoppbygge­ institusjonen og genbanken når forholdene i ­Syria tillater det.

Støtte til tiltak som sikrer det aller mest grunnleggende vi mennesker trenger, nemlig mat, må prioriteres og vil styrke ­effekten av de andre satsningene som er avhengige av tilgang på mat for å gi ønsket effekt.

Utleveringen av frø til ICARDA­ er den aller første siden frøhvelvet på Svalbard ble opprettet. Men for å bestå prøven må frøene også brukes produktivt og bidra til å sikre matsikkerheten.

Det internasjonale frøsystemet, og frøhvelvet på Svalbards funksjon og bidrag til å sikre matsikkerhet i fremtiden avhenger av om det første forsøket blir vellykket.

Det kan oppmuntre flere land til å levere eksemplarer av sine frøsamlinger til Svalbard. Hvis Norge mener alvor med sine ­ambisjoner om å være en garantist for matsikkerhet og være vert for verdens frølager, må vi være med hele veien.

Stopper vi ved halvgått løp, ­risikerer vi at både nye og gamle­ investeringer går tapt.

Skrevet av:
Kari Helene 
Partapuoli, daglig leder og
Elin 
Ranun, leder for policy og informasjonsavdelingen