Utviklingsfondet

Kari Helene Partapuoli på reise i Somalia i juli 2017. I denne åkeren, like utenfor Odeweyne nord i Somalia, har plantene sluttet å vokse på grunn av tørken. Det får alvorlige konsekvenser for menneskene som er helt avhengige av å dyrke sin egen mat. Foto: Kristoffer Nyborg

Sulten øker, men responsen uteblir

- Nok en gang kommer et statsbudsjett som ikke tar bekjempelse av sult på alvor, uttaler Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet.

Før første gang på over ti år melder FN i år om at antall mennesker som sulter i verden øker. Årsakene er både krig og konflikt, og klimaendringer. 815 millioner mennesker lever i sult, ifølge en FN-rapport som nylig ble lansert. Det er en økning på nesten 40 millioner mennesker siden forrige rapport kom i 2015. Dette er utfordringer som ikke kommer til å bli mindre med det første.

-Regjeringen svarer på en av vår tids største utfordringer med et slapt skuldertrekk, sier Partapuoli.

Stortinget ba om større forutsigbarhet for langsiktig satsning innen landbruk. Regjeringen svarer med å varsle en gjennomgang av hva pengene går til som igjen skal føre til en plan for feltet. Det finnes allerede evalueringer av den norske innsatsen og vi har oversikt over hva pengene går til. Tiden er nå  overmoden for handling.

- Norge kan bidra til å bekjempe sult. Det er på tide å introdusere «Landbruk for utvikling», uttaler Kari Helene Partapuoli.

Mat legger grunnlaget

Mat, helse og utdanning må ses i sammenheng. Norges ambisiøse målsetninger innen utdanning og helse kan ikke oppnås uten en satsning på ernæring og bærekraftig matproduksjon. Nok og ernæringsrik mat er en forutsetning både for god helse og for evnen til å lære. Nær sagt halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring.

Ingen andre sektorer er så væravhengige som matproduksjon. Klimaendringene rammer fattige småbønder ekstra hardt. Det er helt nødvendig at det å produsere nok og næringsrik mat får økt prioritet i tiden framover.