Utviklingsfondet
Kine Gjerstad Eide og Mette Bjørnsdatter Hafskjold fra Spire, Utviklingsfondets ungdom deler sine erfaringer fra klimatoppmøtet i Doha.

Stafettpinnen gis nå til det sivile samfunnet

Det er et paradoks at verdens politikere ikke klarer å levere skikkelige utslippskutt når vitenskapen alarmerer om dommedagsscenarioer. Folket har imidlertid også et ansvar.

Sneglefarten på klimatoppmøtet i Doha tok en brå slutt. I innspurten ble the Doha Gateway Package banket gjennom. Delegasjonen til lilleputtstaten Nauru, som representerte alliansen av små øystater, var blant de som ga klar beskjed om at dette forhandlingsutfallet ikke leder oss dit vitenskapen sier vi må for å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

Kyotoprotokollen ble videreført, men landene som har forpliktet seg til utslippskutt under denne avtalen er ansvarlige for bare 15% av verdens klimagassutslipp. I tillegg er ambisjonene lave, kravene manglende og avtalen svak.

- Det handler ikke om hvor komfortabelt deres folk skal leve, det handler om at vårt folk skal leve, sa Naurus talsmann etter at Doha pakken var lagt frem, uttalelsen treffer spikeren på hodet.


De små øystatene Nauru og Kiribati i Stillehavet vil få store problemer om havnivået stiger. Klikk på boblene på kartet for å lese mer.

Det handler allerede om overlevelse

Vi kom i prat med en dame, ved navn Maria Tiimon, som var del av delegasjonen til Kiribati, en øystat i stillehavet. Hun fortalte at Kiribati er et av verdens fattigste land og ligger kun 2-3 meter over havet. Flere blant landets yngre generasjon har mistet motivasjonen til å gå på skolen med bevisstheten om at deres hjemland har en dødsdom hengende over seg. Allerede nå opplever de forsuring av ferskvannet på øya og tørke som gjør at det blir stadig vanskeligere for befolkningen å sørge for brød på bordet.

Spire er veldig skuffet og frustrert over det vi har sett i Doha, det er nettopp historier som Marias som minner oss om at det haster! Likevel mener vi at det er viktig at vi ikke forskyver alt ansvaret over på de som skal ta beslutningene. Det er viktig å ha i bakhodet at forhandlere og ministere møter opp med forhandlingsposisjoner hjemmefra som de er nødt til å forholde seg til. Derfor har vi, folket, et like stort ansvar for å legge press på politikerne. Nå må kampene i enda større grad tas på hjemmebane for at ambisjonene til de rike landene skal kunne heves frem mot klimaforhandlingene de kommende årene.

Stor urettferdighet

Saudi Arabia uttalte under møtet at hele sivilsamfunnet må inkluderes. Spire er helt enig. Det er en urettferdighet ved at de som rammes hardest av klimaendringene er de som har bidratt minst til utslipp. Men det er også en skjevhet i hvordan myndighetene og ikke minst det sivile samfunnet fra ulike land er representert under klimatoppmøtet. De rike landene har mye større forhandlingsdelegasjoner på klimatoppmøtet enn de fattige landene, og på samme måte er sivilsamfunnsdeltagelsen fra det globale Nord vesentlig større enn den fra det globale Sør. Spire ser på stemmen fra Sør som essensiell når globale problemer skal løses.

Dette er en urettferdighet som ikke bare må sees i sammenheng med hva som faktisk skjer under selve forhandlingene. Denne ubalansen i deltagelse gjør seg også gjeldende i årene etter klimatoppmøtene. Spire har gjennom deltagelse i ungdomsnettverket YOUNGO vært vitne til og hørt historier fra de heldige få på innsiden. Aysha fra Maldivene, som i fjor deltok for første gang på et klimatoppmøte endte opp med å forhandle på vegne av landet sitt.

Mange viktige møter i forbindelse med klimatoppmøtet i Doha skjedde mellom sivilsamfunnsaktører. Ungdomsdeltagelsen og spesielt den fra Sør blir større for hvert år. Dette bidrar til å fremme gode perspektiv i forhandlingene, men fører også blant annet til kapasitetsbygging, styrking av nettverk og organisasjoner i ungdommens hjemland og på litt lenger sikt, utslippskutt. Spire ser viktigheten av ungdomsdeltagelse og kommer til å fortsette arbeidet på tvers av landegrenser i året som kommer.

Deltagelse på klimaforhandlingene fyrer også opp under engasjement hos ungdom og bidrar sterkt til økt bevissthet og kunnskap om klima. Når politikerne ikke tar de grepene som er så ytterst livsviktig og nødvendig, får vi forsøke å takle klimautfordringene gjennom en bottom-up tilnærming, mens vi venter på en fortgang i forhandlingene. Sivilsamfunnet kan bruke forhandlingene som en møteplass til å legge slagplaner for hvordan de kan dra hjem å legge press på politikerne i sine hjemland.

Guess what?

Under klimaforhandlingene fikk vi også muligheten til å bli bedre kjent med zambiske Evans Tembo fra partnerorganisasjonen til Spire, YEN. Til tross for makteløsheten Evans har følt over en sviktende klimaavtale har han selv oppnådd store endringer på lokalt plan bare ved å delta på klimaforhandlingene. Evans kom løpende bort til oss en dag under klimaforhandlingene ”Guess what? Guess what?! I just talked to our environmental minister about the need of governmental financial support to Zambias environmental youth organizations. And he supported me to the fullest. He said - you must come and see me at the office at the moment we get back to Zambia, and we`ll talk more about it.” Spirerepresentantene som er tilstede i Doha har på grunn av klimaforhandlingene også fått mulighet til å knytte sterkere bånd med Evans og er allerede i gang med planlegging av hva vi kan gjøre av videre samarbeid.

Klimaforhandlingene har også vært en god møteplass for Spire til å kunne komme tett inn på de norske politikerne som har vært til stede. Stortingets energi - og miljøkomite inviterte oss til lunsj hvor de lyttet og var positiv til våre oppfordringer om viktigheten av at flere ungdommer fra Sør skal kunne få finansiell støtte fra Norge til å kunne delta på klimaforhandlingene. Den gode kontakten vi fikk etablert med stortingspolitikerne vil kunne gjøre det lettere for oss å opprettholde kontakten når vi er tilbake i Norge.

Klimavalg 2013

Utslippsreduksjon er derfor noe som ikke bare må komme ovenfra og ned, men vel så mye nedenfra og opp. Sivilsamfunnet må presse sine regjeringer og sine folkevalgte til å ta de nødvendige stegene som skal til for at farten skal økes.

Når klimaforhandlingene går i sneglefart og resulterer i utslippskutt langt under det forskningen anbefaler, er det sivilsamfunnet som må ta over stafettpinnen. Derfor er det viktig at det norske folk vil fortsette å presse sine politikere for en mer ambisiøs klimapolitikk. Nå skal vi jobbe for at neste års stortingsvalg blir et klimavalg.