Utviklingsfondet

Soya: Den storstilte eksportrettede soyaproduksjonen i Brasil har en rekke negative konsekvenser. De jordløses bevegelse er blant dem som har protestert mot at eksportrettet jordbruk prioriteres fremfor matproduksjon til egen befolkning. Vi tok debatten om norsk soyaimport på Utviklingsmandag 9. mars.

- Stadig økende soyaimport må bremses

Spires rapport Soyalandet la grunnlaget for debatten under Utviklingsmandag i mars. Det var enighet i panelet om at Norge må bli flinkere til å benytte norske ressurser i dyrefôr - heller enn soya fra Brasil.

Mandag 9. mars var det igjen duket for Utviklingsmandag på Litteraturhuset. Denne gangen arrangert i samarbeid med Spire – Utviklingsfondets ungdom. Spires ferske rapport Soyalandet utforsker de problematiske sidene ved at Norge årlig importerer 700 000 tonn soya fra Brasil for å fôre husdyr og oppdrettsfisk.

 - Bruk norske ressurser

Spire vil synliggjøre at vi har gjort oss avhengige av en industri med store sosiale og miljømessige konsekvenser på andre siden av jordkloden (link til blogginnlegg og nettsaker om Brasil). I tillegg har den store soyaimporten store negative konsekvenser her i Norge. Spire forsøker å rette søkelys på de strukturelle årsakene til at det har blitt slik og hvordan vi kan komme oss ut av soyaavhengigheten ved å ta i bruk mer norske ressurser og å redusere effektivitetskravene våre.

Andrew Kroglund ledet debatten, Nora Hougen fra Spire innledet og panelet besto av Leder av Bondelaget Lars Petter Bartnes, Svenn Arne Lie fra For Velferdsstaten, leder for Senterungdommen Erling Laugsand og Miljøpartiet de Grønnes Knut Falk Qvigstad.

Nora Hougen fra Spire, hovedforfatter av rapporten Soyalandet, innledet med å fortelle om bakgrunnen for kampanjen og hva Spire ønsker å oppnå.

- Problemene som har gjort oss avhengige av å importere soya fra Brasil krever politiske løsninger, sa hun og listet opp kravene Spire har utformet til politikerne:

- Det må stimuleres til økt kornproduksjon og mindre soyaimport, samtidig som bøndenes inntekter ivaretas.
- Å bruke norske grovfôr- og beiteressurser må lønne seg, og disse ressursene må utnyttes bedre.
- Forbrukerne må oppmuntres til å kjøpe varer produsert på norske ressurser.
- Staten må stimulere til nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon.

- Trenden må snus

Ordstyrer Andrew Kroglund startet med å gi ordet til leder av Bondelaget, Lars Petter Bartnes med håp om at han kunne avklare det vi alle satt og funderte på, hvorfor importerer vi så mye soya til norsk kraftfôr?

Bartnes sa det er et paradoks at et samlet Storting ønsker å øke selvforsyningsgraden mens den norske matproduksjonen går ned. Han fortalte om at vi ser en utvikling mot større og større bruk i Norge.

- Vi produserer mer varer på færre gårder og med færre bønder. Denne historisk tøffe effektiviseringsbølgen fører til en betydelig økt kornimport til kraftfôr, sa Bartnes.

Bondelagslederen hadde en klar preferanse om hva vi burde gjøre med soyaavhengigheten:

- Norge importerer mer og mer soya, og denne trenden må vi i fellesskap snu, sa Bartnes.

Svenn Arne Lie roste spires rapport og sa at den kom til å bli et viktig dokument og et referansepunkt i debatten videre. Debatten til nå har vært preget av en tendens til å komme opp med løsninger før vi har forstått problemet. Vi kommer ingen vei hvis vi gjør ting uten å vite hvor vi står eller hvor vi vil, hevdet Lie.

- Landbruket er en politisk næring. Man produserer utover hva det finnes ressurser til. Kyr som melker 8000 liter i året ha ett bein i Brasil, påpekte han.

- Hele poenget med landbruket er å bruke landet

 - Ting er dyrt i Norge på grunn av olja. Derfor er det mer kostnadseffektivt å importere fra Brasil, hevdet Knut Falk Qvigstad fra Miljøpartiet De Grønne.

Han sa også at prisene i butikkene ikke reflekterer de reelle kostnadene ved å produsere mat. Han påpekte at en lavere andel av statsbudsjettet går til landbruket enn før. Norge trenger å lære seg å leve av naturen i større grad enn vi gjør i dag.

- Spire har rett når de peker på viktigheten av forskning i rapporten sin, sa Qvigstad.

- Hele poenget med landbruket er å bruke landet. Ellers kunne jo hele produksjonen vært flyttet til et annet sted, sa Qvigstad.

- Vi bør revurdere det enorme kjøttforbruket, fortsatte han. Man kan ikke øke både selvforsyningen og kjøttproduksjonen samtidig.

Plogkjøl eller skipskjøl

Leder i Senterungdommen Erling Laugsand viste til organisasjonens jordbruksmanifest der målsetningen er en høyest mulig selvforsyningsgrad ut ifra et beredskapsperspektiv.

- Det er snakk om plogkjøl mot skipskjøl, sa han.

Dessuten, sa Laugsand, er det alt for stort fokus på billig mat i den politiske debatten. Han var enig i at man godt kunne redusere mengden kjøtt, og heller vri forbruket over på kjøtt med god kvalitet. Dette sa også resten av panelet seg enige i.

Da ordstyrer åpnet for innspill fra salen, ble det stilt flere gode spørsmål fra de som hadde tatt turen til Litteraturhuset denne mandagen. Temaer som GMO, gjeld blant bønder og økologisk matproduksjon ble diskutert, og kanskje viktigst av alt: Hvor langt kan denne utviklingen fortsette før vi ikke vil klare å snu skipet?

Debattantene var heldigvis enige i at skipet bør snus, og at vi har mye å gå på når det kommer til å utnytte norske ressurser bedre. 

Debatt også på Twitter

Samtidig som debatten gikk sin gang på Litteraturhuset var det flere av publikummerne som bidro til å spre debatten til et større publikum på Twitter med emneknaggen #Utviklingsmandag. Her er noen av innleggene: