Utviklingsfondet

Et tøft liv: Sahile Workneh fra Tigray i Etiopia lever i et område hvor de fleste er bønder, men allikevel kan ha for lite mat. Hans familie har fått hjelp til å øke avlingene. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media.

Småbøndene i Afrika sulter

800 millioner mennesker sulter, og mange av dem er bønder: Løsningen finnes i landbruket.

Dette innlegget er publisert av Dagbladet. Skrevet av daglig leder Kari Helene Partapuoli og informasjonsrådgiver Siv Helén Strømland.

Tilgi oss, romantikere i Utviklingsfondet, henvisningen til påstanden om at småbønder produserer 70 podusent av verdens mat. Vi har sluttet å bruke tallet fordi det er unøyaktig og ikke det mest relevante tallet i arbeidet med å bekjempe sult.

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) gir årlig ut rapporten State of Food Insecurity in the World. Den gir etter vår mening et kunnskapsbasert grunnlag for å hevde at i underkant av 800 millioner mennesker i verden i dag sulter. Mange er matprodusenter og småbønder. Dette paradokset anerkjennes av FAO og Verdens matvareprogram, og rører ved kjernen av utfordringene som må løses i landbruket og i politikken før alle har nok og sunn mat.

Øystein Heggdal hevder i et innlegg i Dagbladet at Utviklingsfondets misjon passer som hånd i hanske med påstanden om at småbønder produserer mye av verdens mat. Det kan vi avkrefte. Vi driver ikke med misjon, men vår visjon er klar: en verden uten sult og fattigdom. Visjonen deler vi med verdenssamfunnet, som har gått sammen om å utrydde sult innen 2030. Utenriksministeren omtaler sult som verdens største løsbare problem.

Sultproblematikken kompliseres av klimaendringer. I Parisavtalen er det enighet om å begrense temperaturstigningene. FAO anslår at landbruket står for en femtedel av dagens utslipp gjennom blant annet avskoging for å frigjøre landbruksjord. Landbruket globalt er derfor både en del av problemet og løsningen for verdens klimautfordringer. Mat må produseres på en måte som tar vare på jordsmonnet, tilfører næringsstoffer til jorda og binder CO₂. I motsetning til Heggdal synes vi det er relevant at UNEP, FNs miljøprogram, sysler med landbruksstatistikk, gitt sammenhengene mellom landbruk og klima.

 
Det leder oss tilbake til småbøndene. I flere land i Afrika er opp mot 80 prosent av befolkningen avhengig av landbruket for inntekt og mat. Et problem for mange er at gårdene er for små. Mange, for eksempel hun som har 0,5 hektar å dyrke på, er bønder fordi alternativet er å ikke ha noe å spise. Selv om hun ikke produserer nok mat, er det bedre enn ingenting. I tillegg ligger det muligheter til økt produksjon og inntjening.
 
Utviklingsfondet jobber med fattigdomsbekjempelse. Vi ønsker ikke å binde fattige til en skrinn åkerlapp med en hakke. Å anklage oss for å romantisere fattige småbønder, biter ikke hardt. Den langvarige stille sulten er ikke romantisk. Men småbøndenes situasjon fortjener mer respekt enn at deres utfordringer reduseres til tallmateriale i teoretisering over framtidas globale matproduksjon. Vi snakker om mennesker med reelle problemer som må løses.
 
Om småbøndene produserer 70 prosent av verdens mat eller ei, så er de mange. Ungdomseksplosjonen på den afrikanske landsbygda innebærer en enorm etterspørsel etter nye jobber. Utenriksdepartementet anslår at det må skapes cirka ti millioner nye jobber i Afrika i flere år framover. Et alternativ er å dele de mange små jordlappene på enda flere. Det er ikke veien fram for å oppnå bærekraftsmålene om å bekjempe fattigdom og sult.
 
Nå er vi ved kjernen av det som gjør Heggdals enøyde fokus på teknologi for enkelt. Det er besnærende å tro at teknologiske løsninger alene skal bekjempe fattigdom. Men fattigdomsbekjempelse handler om samfunnsutvikling. Samfunnsspørsmål som svak landbrukssektor, manglende infrastruktur og få organiseringsmuligheter påvirker bøndenes manglende tilgang til klimasmart agronomi, innsatsvarer og teknologiske løsninger.
 
Utviklingsfondet romantiserer ikke fattigdom. Vi forledes heller ikke av teknologioptimismens ensidighet. Vi er realister som ser at et høyteknologisk landbruk er langt utenfor rekkevidde for fattige bønder uten en omfattende samfunnsendring. Ideologiske kjepphester og fiffige talldiskusjoner uten samfunnsforståelse bekjemper dessverre ikke sult.