Utviklingsfondet

– Skjebnetid for den internasjonale plantetraktaten

Sikring av bønders rettigheter står på agendaene når partene i den internasjonale plantetraktaten møtes i Roma første uka i oktober. Mislykkes partene i å oppnå enighet kan tilliten til traktaten bli sterkt svekket.

Utviklingsfondet og noen av våre partnere fra land i sør er til stedet og følger forhandlingen tett under det 6. partsmøtet for Plantetraktaten, som finner sted i Roma 5.- 9. oktober 2015.

Plantetraktatens fremtid avhenger av medlemslandenes vilje og evne til å bli enige om en tiltakspakke som sikrer tilgang på genetiske ressurser. I tillegg er det helt nødvendig å sikre rettferdig fordeling av godene knyttet til utnyttelsen av genetiske ressurser og sikre bønders rettigheter til såfrø.

Klimaendringene er her og blir stadig verre. Med endringene ser vi et raskt økende behov for at landbruket tilpasser seg en virkelighet med mer tørke, flom om ekstremvær. I denne sammenheng er det vesentlig at vi får et større fokus på mulighetene som ligger i plantemangfoldet. Klimaendringene vil kreve enda mer internasjonal utveksling av genetiske ressurser for å oppnå veltilpassede plantesorter. Det er et konstant behov for nye plantesorter, og bønder og profesjonelle planteforedlere trenger stadig nytt kildemateriale.

Det multilaterale systemet er unikt kjennemerke for den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (ITPGRFA). Det systemet er det mest avanserte utrykk for internasjonal samarbeid om bevaring, tilgang og bruk av plantegenetiske ressurser i landbruket. Det utgjør et sentralt element i et globalt system der ulike typer brukere over hele verden deler både ansvar og fordeler i bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Landbrukets mulighet til tilpasning avhenger i stor grad av at det multilaterale systemet fungerer. For at dette skal skje, må det multilaterale systemet garantere tilgang til, og en rettferdig fordeling av godene.

Bevaring av biologisk mangfold er en sentral del av bærekraftsmålene som FNs generalforsamling vedtar i slutten av september. I tillegg til bevaring av mangfoldet, fastslår bærekraftsmålene at internasjonale avaler om rettferdig fordeling av godene fra utnyttelse av genetiske ressurser skal oppfylles innen 2020. Dette målet er nært knyttet til Nagoya-protokollen, til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og det multilaterale systemet til den internasjonale plantetraktaten.

Nagoya protokollen ble godkjent av det internasjonale samfunnet i 2010 og er hyllet som den viktigste globale miljøavtalen siden årtusenskiftet. Protokollen regulerer tilgangen til biologiske ressurser og fordelingen av utbytter knyttet til utnyttelsen av slike ressurser. Den ivaretar spesielt urfolk og lokalsamfunns interesser i fattige land. Nagoyaprotokollen til CBD er vellykket og bidrar til bevaring av biologisk mangfold. Utviklingen av det multilaterale systemet til plantetraktaten, som har fokus på plantegenetiske ressurser i landbruket, har derimot stagnert.

Ti år etter at denne traktaten trådte i kraft har det multilaterale systemet fortsatt ikke oppfylt bestemmelsene som medlemslandene ble enige om. Det gjenstår mange utfordringer før plantetraktatens blir en garantist for bevaring av genetiske ressurser i landbruket. Blant annet fungerer ikke den økonomiske fordelingsmekanismen i det multilaterale systemet. Frøselskapene som tjener på salg av såfrø bidrar ikke til traktatens godefordelingsfond. Selskapene har heller ikke vært villige til å åpne sine frøsamlinger slik at de blir en del av det multilaterale systemet og dermed blir tilgjengelig for andre brukere.

Det viktigste utfallet da medlemslandene møttes sist i 2013 var opprettelsen av en arbeidsgruppe som skal se på forbedring av det multilaterale systemet. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å utvikle en tiltakspakke for å øke brukerbaserte betalinger og bidrag til plantetraktatens godefordelingsfond (Benefit-Sharing Fund) på en bærekraftig, forutsigbar langsiktig måte. Arbeidsgruppen skulle også forbedre funksjonen av det multilaterale systemet for ytterligere tiltak.

Arbeidsgruppen har nå utarbeidet et forslag til et «subscription» system for brukerbaserte betalinger slik at frøselskaper også må dele noe av fortjenesten til godefordelingsfondet. Dette fondet støtter bevaring og videreutvikling av genetiske ressurser i bondens åker. Når partene møtes i begynnelsen av oktober er det knyttet stor forventning til at de blir enige om mekanismer slik at det multilaterale systemet kan fungere.

«Vi trenger et enkelt system for bærekraftig og langsiktig finansering for å kunne implementere den globale handlingsplanen for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk. Bærekraftig finansering er viktig for arbeidet med å sikre et stort plantemangfold i landbruket.  Dette er avgjørende for at bønder skal kunne møte endrede dyrkingsforhold, inkludert klimaendringene, sier politisk rådgiver i Utviklingsfondet, Teshome Hunduma.

«Det er et nå- eller aldri-øyeblikk for den internasjonale Plantetraktaten,» sa Dr Shakeel Bhatti, sekretær for den internasjonale plantetraktaten i sin tale på den 3.arbeidsgruppemøte som arbeider for forbedring av det multilaterale systemet. Utviklingsfondet deler denne oppfatningen og mener det er på tide at medlemslandene ser alvoret og enes om tiltak som redder den viktige avtalen for å sikre mangfold i landbruket.

Sikring av bønders rettigheter og bærekraftig bruk av genetiske ressurser står også sentralt i det kommende partsmøtet i Roma. Bønders rettigheter til sparing, bevaring, videreforedling, utveksling, bruk og salg av egne såfrø er i dag utfordret av immaterielle rettigheter som patenter og strengere plantesortsbeskyttelse. Disse rettighetene er avgjørende for matsikkerhet i et klima i endring. Norge har så lang spilt en viktig rolle, både gjennom økonomisk støtte og som brobygger i forhandlingene. Det er viktig at Norge fortsetter å være en konstruktiv aktør som kan bidra til at andre land øker sine bidrag.  Frivillig økonomisk bidrag er avgjørende fram til det multilaterale systemet fungerer.

Utviklingsfondet har i samarbeid med Global Forum on Agricultural Research (GFAR) og Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) utviklet materiale for kapasitetsbygging for implementering av bønders rettigheter i Malawi. Dette bygger på praktiske erfaringer fra arbeidet vårt i både Malawi og Mellom-Amerika, hvor Utviklingsfondet har utviklet lignende materiale i samarbeid med GFAR og vår lokale partner ASOCUCH.