Utviklingsfondet

Rio+20: historisk vendepunkt eller flopp?

I år er det 20 år siden Earth Summit i Rio de Janeiro. Utviklingsfondet deltar aktivt i forarbeidet før statsledere og aktivister fra hele verden i juni samles til en ny Rio-konferanse om bærekraftig utvikling.

Det opprinnelige toppmøtets fulle navn var FNs konferanse for miljø og utvikling og der ble blant annet de tre konvensjonene om klimaendringer, biologisk mangfold og tørrland vedtatt. Kampen om hva som blir utfallet av årets konferanse er godt i gang.

Les mer

Rio+20: FNs konferanse for bærekraftig utvikling

I Rio de Janeiro i Brasil vil statsledere for mer enn 120 land, enda flere ministre, tusenvis av representanter for myndigheter, og titusenvis av aktivister og representanter for organisasjoner fra hele verden samles for å diskutere miljø- og utviklingsspørsmål. Forberedelsene har pågått i snart to år, men det er fortsatt høyst uklart hva som vil komme ut av konferansen. Vil den bli et historisk vendepunkt, noe framtidas generasjoner vil gi en jublende omtale fordi det var denne konferansen der grunnlaget ble lagt for en reell bærekraftig utvikling? Eller vil det bli en stor flopp med masse prat om nødvendigheten av å utrydde sult og fattigdom, stoppe klimaendringene og andre alvorlige miljøproblemer – uten at det resulterer i substansielle endringer? Kanskje vil det bli tatt noen viktige skritt i riktig retning, eller kanskje noen i helt gal retning. Det er fortsatt stor usikkerhet om hva som vil bli vedtatt.

Utkastet som este fra 19 til 200 sider

FNs generalforsamling har vedtatt at hovedtemaene for Rio+20 skal være grønn økonomi innenfor rammen av bærekraftig utvikling og utryddelse av fattigdom - og organiseringen av institusjonene som jobber med bærekraftig utvikling. I januar kom det såkalte 0-utkasted (zero draft) fra sekretariatet for konferansen. Det bygde på neste 700 forslag fra regjeringer, FN-organisasjoner, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Det var dette dokumentet på 19 sider regjeringene startet forhandlinger om. Den andre runden av forhandlingene ble gjennomført i perioden 19-27. mars, og dokumentet har nå vokst til 200 sider!

Teksten som nå danner grunnlaget for videre forhandlinger inneholder alle endrings- og tilleggsforslag fra alle land og grupperinger av land som har ønsket å legge inn forslag, og det er mange. Det er godt at gruppa G 77+Kina som omfatter 133 land, stort sett legger fram samlede forslag! Teksten har også et mylder av parenteser og merknader som viser hvilke land som har fremmet nye forslag, forslag til strykninger, endringer av formuleringer og forslag om å flytte tekst.

Mange hadde håpet på at landene på møtet i mars skulle gi sekretariatet eller lederen for konferansen i juni mandat til å lage en ny tekst basert på alle forsalgene og diskusjonene, eller i alle fall legge fram en tekst der forslagene var gruppert og nesten like forslag slått sammen. Et slikt mandat ville imidlertid ikke G 77 + Kina gi. Basert på mange erfaringer hadde de sine gode grunner for å tro at en slik ny tekst ville fjerne mange av deres forslag, og at en derfor ville måtte begynne på nytt.

Selv om det ikke vil bli lagt noen ny tekst på bordet før landene møtes i slutten av april til nye forhandlinger, så vil mye bli gjort i de neste fire ukene for å forberede forhandlingene. Sekretariatet, enkeltland og grupper av land vil ha tett kontakt med hverandre for å finne fram til hva en kan enes om og om hvordan forslag som går i samme retning kan samordnes.

Hva er de viktigste uenighetene?

Selv om mylderet av forslag gjør det svært vanskelig å få oversikt over hva det er størst enighet og uenighet om, så et det mulig å se en del hovedtrekk. Det er nødvendig å understreke at punktene under er basert på den subjektive oppfatningen til Utviklingsfondets Aksel Nærstad, som var tilstede under forhandlingene i FN i mars.

Bekjempelse av fattigdom: De fleste utviklingslandene (G 77+Kina) mener at hovedfokuset under Rio+20 må være bekjempelse av fattigdom innenfor en miljømessig bærekraftig utvikling, mens de rike landene ikke ønsker å fokusere spesielt på fattigdomsreduksjon. De understreker fokus på miljøet må være like sterkt som på fattigdom.

Behovet for endring: Det er svært ulike oppfatninger av hvor alvorlig situasjonen er for miljøet, og dermed hvorvidt det er nødvendig med raske og drastiske tiltak eller kun en liten justering av kursen.

Nye tiltak og ny politikk eller sette i verk det som er vedtatt: De rike landene ønsker ikke å fokusere så mye på mangel på gjennomføring av tidligere vedtak. G-77+Kina derimot understreker at det er vedtatt mer enn nok av gode tiltak, og at hovedproblemet er at de ikke blir gjennomført. Et godt eksempel på det er at rike land har forpliktet seg til å gi minst 0,7% av bruttonasjonalinntekten i bistand. Selv om dette løftet ble gitt allerede i FNs generalforsamling i 1970 og senere har blitt gjentatt i mange internasjonale avtaler er det til nå bare fem land som har innfridd.

Grønn økonomi: Det er ingen felles definisjon av hva «grønn økonomi» er. Rio-konferansen i 1992 gjorde begrepet bærekraftig utvikling kjent. Etter det ble nærmest alt kalt bærekraftig. Nå er svært mange redde for at «grønn økonomi» også vil bli brukt og misbrukt i hytt og pine. Virksomhet som langt i fra er bærekraftig vil grønnvaske seg og skjule seg i et røykteppe av grønt tåkeprat. Mange utviklingsland har advart mot at «grønn økonomi» vil fungere nettopp slik.

Menneskerettigheter: De aller fleste land mener det er viktig å framheve at grunnleggende menneskerettigheter som er vedtatt i FN. Det gjelder bl.a. retten til mat og retten til vann. USA vil imidlertid stryke alle henvisninger til slike menneskerettigheter.

Mer eller mindre regulering: USA, Australia og New Zealand har flagget høyt sin politikk for frihandel og deregulering, mens mange andre land understreker betydningen av lokal og nasjonal handel, og nødvendigheten av regulering av bl.a. finansvirksomhet og virksomhet som har stor negativ innvirkning på miljøet.

Lokalt eller globalt: Mange land understreket betydningen av lokal og nasjonal matproduksjon og lokale markeder. USA, Australia og New Zealand foreslår derimot å stryke alle henvisninger til dette i teksten, og vil bare snakke om global matproduksjon og globale markeder.

Reproduktiv helse og prevensjon: Selv om alle land understreker kvinnenes betydning, særegne roller og behov, så er det store uenigheter på en rekke formuleringer om kvinner. Ikke overraskende står Vatikanstaten i spissen for å få ut alle hentydninger til prevensjon og fødselskontroll.

Felles og differensiert ansvar: Det er et anerkjent prinsipp i internasjonale forhandlinger om miljø og utvikling at alle land har et felles ansvar, men at ansvaret også er svært forskjellig ut i fra historiske forhold og ulike fordeling av rikdom. Naturlig nok framhever utviklingslandene at dette prinsippet må understrekes i tilknytning til de fleste spørsmålene som er på bordet foran Rio+20, mens mange av de rike landene vil tone det ned.

Grønn proteksjonisme: Mange rike land har fremmet forslag om at det må innføres strengere miljømessige krav og standarder når det gjelder produksjon av varer og innen fiskeri. Utviklingslandene er redde for at slike standarder skal bli brukt som et skalkeskjul for en proteksjonistisk politikk der nasjonal produksjon i de rike landene støttes på bekostning av import fra utviklingsland.

Bærekraftsmål, veikart og indikatorer: Det er relativt brei enighet om at det skal utvikles målsettinger for bærekraft, men hva slags type mål som skal utvikles, og hvor langt en bør komme i Rio, er det langt i fra enighet om. En del mener at de bør erstatte tusenårsmålene når deres «tidsramme» går ut i 2015, andre mener at de må komme i tillegg, og at de bør fokusere på positive målsettinger for bærekraft, ikke på å utrydde negative forhold, slik som tusenårsmålene gjør. Det er svært ulike oppfatninger og ambisjoner om hvor langt en skal komme før og under i Rio-toppmøtet. Dette gir også uenigheter om hvorvidt det skal utarbeides ”veikart” og indikatorer for målsetningene og i så fall hvor konkret dette skal være.

Utviklingsfondet deltar aktivt

Utviklingsfondet mener Rio+20 er en god anledning til å sette søkelyset på hva slags endringer vi trenger for å bekjempe fattigdom og sikre miljøet. Vi arbeider aktivt for å få best mulige vedtak på konferansen, og samtidig for å få mer oppmerksomhet om og støtte for det vi mener er viktig. Her er en kort oversikt over hva Utviklingsfondet gjør og våre planer fremover:

Utviklingsfondet

  • har stått sentralt i et arbeid som startet på begynnelsen av 2011 der organisasjoner har gått sammen for å få landbruk og mat til å bli et viktig tema i Rio, og for å legge fram forslag til hva som bør vedtas. Forslagene og utfordringene til regjeringene kan lastes ned på engelsk, fransk, spansk og tysk fra: www.timetoactrio20.org. 150 organisasjoner har nå sluttet seg til dokumentet, og det er spredd på møter og konferanser over hele verden;
  • har sendt inn forslag og kommentarer til norske myndigheter, og deltatt på møter og samtaler med dem om Rio+20;
  • har fulgt store deler av forhandlingene i FN om hva som skal vedtas på Rio+20;
  • deltar aktivt i Rio+20-gruppa i ForUm for utvikling og miljø
  • har vært medarrangør på seminarer og rundebord i tilknytning til FN-møter om Rio+20 i New York, Geneve og Roma
  • skal være medarrangør på flere store arrangementer i Rio i juni, både på den offisielle FN-konferansen og på den parallelle Peoples’ summit
  • er med på utarbeidelsen av et hefte om ønskelige endringer i landbruket, som skal lanseres i Rio.

Skrevet av Aksel Nærstad, aksel@utviklingsfondet.no

Her kan du lese mer:

FNs sider om Rio+20
Peoples’ summit i Rio og andre aktiviteter fra frivillige organisasjoner
Stakeholder forum, sider om Rio+20
ForUM for utvikling og miljø, sider om Rio+20
FNs miljøprogram (UNEP), sider om grønn økonomi
Plattform for deling av informasjon om Rio+20 for frivillige organisasjoner
Spire, Utviklingsfondets ungdoms Rio+20-kampanje