Utviklingsfondet
Nasa

Rier for utvikling

Når du leser dette sitter jeg i et eller annet møtelokale i Rio og snakker bondens og jordas sak. Jeg diskuterer også begrepet grønn økonomi og deler norsk likestillingserfaring. Men er det noen vits? Er Rio-toppmøtet falske rier for utvikling?

Forventningene til konferansen har blitt mer nøktere, ettersom den nærmer seg. Internasjonale forhandlinger er kompliserte prosesser og prosedyrer og mye tautrekking om ord og fraser. Det er en skepsis blant rike land til å binde seg til (nye) forpliktelser som koster penger, samtidig som det er problemer nok med å leve opp til de forpliktelsene som det forrige Rio-møtet knesatte; gjennom blant annet Biodiversitets- og klimakonvensjonene som ble vedtatt.

Grønn økonomi

Jeg hadde trodd at begrepet «grønn økonomi» skulle vekke både begeistring, gi det gamle begrepet «bærekraftig utvikling» et puff i riktig retning og skape mer begeistring for et lavkarbonsamfunn i nær fremtid. Men det er litt prematurt. Jeg er likevel optimist ift at debatten om økonomiske veivalg kommer til å aksentuere etter Rio, også hjemme..

Personlig skulle jeg ønske meg en reell debatt om en kretsløpsøkonomi, som tar økologien som utgangspunkt. UNEP har i disse dager publisert en egen rapport som problematiserer vårt stadig voksende forbruk og økende folketall. I disse streiketider i Norge, og med de lederlønningene vi bevilger oss, er dette også en svært relevant problemstilling her hjemme. Med et globalt system som hadde hatt nordmenns levestandard og forbruksmønster hadde vi måttet ha flere kloder.

En gryende debatt vi må ta i et oljefyrt Norge blir hva vi skal fylle begrepet «grønn økonomi» med. Er dagens «business as usual», men med et grønnskjær nok? Prising av karbon og karbonkvotehandel er en måte å gjøre økonomien grønnere på, samtidig som vi ser at utslippene bare fortsetter å øke. Lurer vi oss selv med orweliansk nytale, mens det vi trenger er en systemisk endring av hele vår forbrukskultur, som nevnt ovenfor? Det inkluderer en grundig reform av bank- og finanssektoren.

Verden har på mange områder gått fremover siden Rio 1992, blant annet i forhold til demokrati, fattigdomsbekjempelse og mye ny og spennende teknologi, ikke minst på IT og telefoni. Samtidig er det også klart at verdenssamfunnet ikke har klart å oppnå de målene de satte seg under det første Rio-toppmøtet. Miljøproblemene har vokst, og er i dag av planetær art. Felles økosystemer er under alvorlig press.

Matsikkerhet og bærekraftig jordbruk

Ikke minst på mat og matsikkerhet må Rio komme opp med klare veivalg på hvordan fø en raskt voksende befolkning. Utviklingsfondet, og et hundretalls andre internasjonale organisasjoner er av den formening at større satsing på bærekraftig jordbruk er veien å gå. Rapporter fra FNs spesialrapportør på mat, Olivier de Schutter underbygger et slikt resonnement. Jordbruket må ses i et klimaperspektiv, med jord, vann og energi som en treenighet. Vi kommer heller ikke utenom mer grunnleggende fordelingsspørsmål globalt. Og kvinners rolle som utviklingsagenter. Derfor er ikke nødvendigvis prognosene for neste års stortingsvalg særlig lystige, med både Høyre og Frp som ønsker å begrense budsjettene til internasjonalt solidaritets- og utviklingsarbeid.

Det er ikke mulig å gjenta euforien fra Rio-toppmøtet i 1992 heller. Mye flyter og vi trenger visjonære og modige ledere, og tenkere. Derfor er gjentagelsen av Rio, 20 år etter, viktig. Prosessen kan føde noe viktig. Tross alt.