Utviklingsfondet

Rapport og debatt: Sult engasjerer

– En informert debatt er i alles interesse, sier informasjonssjef Andrew Kroglund, som er fornøyd med at Utviklingsfondets nye rapport og temaet global sult skaper engasjement. Et aktivt publikum og et sterkt panel bidro til en god og viktig diskusjon mandag 31. oktober.  

Amalie Skram-salen på Litteraturhuset var fylt til randen da Utviklingsfondet inviterte til debatt og rapportlansering den 31. oktober. Utviklingsfondets Sultrapport for 2011 viser beregninger for hvor mye det vil koste å fjerne all sult innen 2020, og inneholder ti anbefalinger til norske myndigheter om hvordan vi best kan bidra til å bekjempe global sult.

 –Vi er svært fornøyd med oppmøtet på seminaret, sier ordstyrer og Informasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew Kroglund.

– Mottagelsen rapporten har fått viser at både publikum og myndigheter er opptatt av dette temaet. En informert debatt er i alles interesse, og vi gleder oss nesten allerede til å gå løs på neste års rapport. I mellomtiden håper vi mange vil støtte våre krav til en mer aktiv anti-sult politikk.

Tema for debatten var veien videre etter sultkatastrofen på Afrikas horn, og hva verdenssamfunnet kan gjøre for å fjerne kronisk sult og underernæring i en verden hvor 1 milliard sulter. Panelet bestod av generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres, statssekretær Ingrid Fiskaa (SV), Dan Banik (Senter for Utvikling og Miljø, UiO) og Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet. Andrew Kroglund, Utviklingsfondet, ledet debatten.

Ingrid Fiskaa la vekt på at sult må ses i sammenheng med klima og miljø. Regjeringen har lagt fram tre stortingsmeldinger som ser på denne sammenhengen, blant annet ”Mot en grønnere utvikling” som ligger til behandling i Stortinget. Fiskaa pekte på at regjeringens foreslag om å øke støtten til klimarobust landbruk i statsbudsjettet er et viktig tiltak for å redusere sult, samtidig som produktiviteten i landbruket må økes.  Fiskaa understreket at hovedårsaken til hungersnøden i Somalia nå er den væpnede konflikten i landet, og videre at nettopp fred er essensielt for å hindre sultkatastrofer og bekjempe sult på sikt.

Dan Banik presiserte at det finnes mange stadier før en når hungersnød, og at begrepet ofte blir misbrukt av statsledere i landene selv for å krisemaksimere. Ifølge Banik er det også slik at noen statsledere avstår fra å avverge en katastrofe for å spille politisk mynt og framstå som ”frelsere” når mennesker begynner å dø. Banik stilte spørsmålstegn ved om demokratiet egentlig er i stand til å bekjempe kronisk sult, og brukte India, verdens største demokrati med store sultproblemer, som eksempel.

For mye av bistandsdebatten handler om å bekjempe fattigdom og å målrette bistanden mot de som trenger det mest, mente Liv Tørres. Fokuset burde i stedet rettes mot å bygge opp fungerende demokratier som kan løse sine egne fattigdoms- og sultproblemer, og å styrke det sivile samfunn. Bistanden til demokrati og sivilsamfunn i Sør burde ifølge Tørres 100-dobles, som hevdet at demokratiet kan løse sultproblemene – hvis det fungerer.

Aksel Nærstad gikk i sitt innlegg inn for ulike former for bærekraftig, småskala landbruk må til for skaffe nok mat til verdens voksende befolkning. Han kritiserte tilhengerne av en grønn revolusjon for Afrika, for å være ensidig opptatt av kunstgjødsel som en måte å øke produktiviteten på. Nærstad argumenterte for at vi trenger et jordbruk som jobber sammen med naturen, ikke mot den og at støtte til sivilt samfunn og bondeorganisasjoner i utviklingsland er en viktig faktor for å bekjempe sult.

Her kan du lese mer om sultkampanjen og last ned rapporten SULT 2011.