Utviklingsfondet

Politikk og utvikling i Etiopia

Norge bør slutte å gi bistand til Etiopia. Det var meningen mange blant tilhørerne ga uttrykk for da UD, Utviklingsfondet og representanter fra akademia og diaspora møttes til debatt.

– Etiopia er et av verdens fattige land, og dette er utgangspunktet for Norges støtte til landet, fortalte Ingrid Fiskaa, statssekretær i Utenriksdepartementet.

Regjeringen i Etiopia (EPRDF) har sittet ved makten siden 1991. Etiopias økonomi har de siste årene skutt fart, med vekst i eksportinntekter, investeringer, utvikling av infrastruktur og byggeboom, en utvikling som blant andre Norge har løftet fram som positiv. Men myndighetene kritiseres for autoritær kontroll og for å kneble opposisjonen, og det sås tvil fra flere hold om de positive tallene for økonomisk vekst.

– Vi ser at Etiopia har framgang, de når de fattige, og er på god vei til å nå flere av tusenårsmålene, fortsatte Fiskaa.

Imidlertid innrømmet statssekretæren at det er store utfordringer i Etiopia når det gjelder utvikling av sivile og politiske rettigheter og demokrati. Og det var det mange i salen som var mer enn enig med henne i. Også debattant Adam Zerihun Mulualem fra Democratic Change in Ethiopia Support Organization Norway.

– Er det virkelig ekte økonomisk utvikling i Etiopia? spurte han og påpekte at millioner sulter og inflasjonen er høy, mens noen få, som er nær den politiske eliten er multi-millonærer.

Problematisk politisk utvikling

Alle innlederne var enig om at den politiske utviklingen i landet er problematisk. Serihun la vekt på at den politiske opposisjonen systematisk blir forfulgt, at politiske fanger blir torturert og at det er store menneskerettighetsbrudd i landet, spesielt i Ogaden og Oromia. Både Ingrid Fiskaa og Christoffer Klyve, leder for utenlandsavdelingen i Utviklingsfondet, uttrykte bekymring for CSO-loven, som regulerer arbeidet til frivillige organisasjoner i Etiopia.

– CSO-loven har så langt ikke begrenset handlingsrommet vårt i stor grad, men de nye reglene som nettopp er lagt på bordet vil nok gjøre det nødvendig med noen justeringer, på grunn av nye retningslinjer om hvor mye penger som kan brukes på lønn, transport og annet, sa Klyve.

Utviklingsfondet har jobbet i Etiopia i mange år, og utenlandssjefen ser en del positive ting i regjeringens utviklingsplan (Gowth and Transformation Plan), og mener det er mange ting i den som vil føre til et bedre liv for mange.

– Dette er en litt krevende tanke å ha i hodet når man samtidig ser at demokratisituasjonen i Etiopia er som den er. Men vi kan ikke sette lista for demokrati så høyt at vi kun kan jobbe I Sverige. Vi kan imidlertid hindre at våre midler blir en del av en korrupt setting, eller blir en del av problemene.

Mange fra den etiopiske diasporaen som deltok på seminaret uttrykte frustrasjon og bekymring for at Norge fortsetter å støtte Etiopia. Statssekretær Fiskaa holdt fast ved at Norges bidrag har en positiv, om enn liten virkning. Samtidig erkjente hun at myndighetene kan bli bedre på å inkludere diaspora i utformingen av utenriks- og utviklingspolitikken.

Les oppsummering fra møtet og last ned presentasjoner her