Utviklingsfondet

Jamila Mohamed Warsame og Asha Ahmed følger opp prosjekter i Somaliland som er støttet av diasporaorganisasjonen Sumbul Norge.

På tide å tenke utenfor boksen?

Selv om diaspora spiller en vesentlig rolle i utvikling i sine opprinnelsesland spiller de en relativt liten rolle i utviklingspolitikken i Norge. Hva skyldes dette?

I en tid hvor norsk utviklingspolitikk skal konsentrere seg mer om sårbare stater og drive næringsutvikling i utviklingsland vil Norge være tjent med å utnytte den kompetansen som diaspora-grupper besitter.

Hva kan diaspora tilføre norsk utviklingspolitikk?

Når diaspora-grupper selv definerer egen merverdi påpeker de at de kjenner den kulturelle konteksten i opprinnelseslandet godt, de har mer tilgang i konfliktområder, de har et langvarig engasjement og mulighet til å mobilisere bredt blant diaspora-miljø i sine nye hjemland.

Diaspora-grupper har selv tatt tak, og igangsatt egne prosjekter og innsamlinger, slik som etter jordskjelvet i Nepal og nå i forbindelse med tørkekatastrofen i Somaliland. De fleste diaspora-engasjementet drives nærmest uavhengig av Norad-støtte og de tradisjonelle bistandsaktørene, med unntak av noen få organisasjoner, deriblant Utviklingsfondet.

Norge satset noen år på diaspora i bistanden, men satsingen ble nedprioritert, og det er i dag liten politisk vilje til å inkludere denne gruppen inn i utviklingspolitikken. I stortingsmeldingen «Sammen om jobben» legges det opp til at bistandskroner skal brukes til å investere i næringsutvikling i utviklingsland. Norske bedrifter, primært gjennom Innovasjon Norge, skal finne frem til passende bedrifter i utviklingsland som de kan investere i.  Det paradoksale er at diaspora ikke er nevnt som en potensiell ressurs eller partner i Regjeringens næringslivssatsing.  

Må alle være like?

I land som Sverige, Tyskland og Storbritannina inkluderes diaspora mer i utviklingssammenheng. Hva er grunnen til at denne gruppen overses i Norge? Dette er tema for diskusjonsnotatet «Diaspora og utvikling», som ble skrevet av Prio og Utviklingsfondet, i samarbeid med Diaspora Network Norge. Rapporten slår fast at diaspora-miljø i Norge bidrar med mye, både gjennom næringsutvikling og bistandsprosjekt i opprinnelsesland, men at tradisjonelle bistandsaktører opplever at engasjementet ikke "passer inn". Fra Norads ståsted har diaspora-arbeidet blitt forankret gjennom "mainstreaming", det vil si at diaspora-organisasjoner har fått tilbud om opplæring i hvordan de skal passe inn i "Norad-malen".

Spørsmålet er om alle utviklingsengasjement må være like, og har vi råd til å miste den kompetansen som diaspora-miljø har å tilby? Å samarbeide med diaspora-aktører innebærer å spille på lag og anerkjenne deres styrker, ikke å prøve å få dem til å ligne mest mulig på de tradisjonelle aktørene. Da forsvinner merverdien til det mangfoldet som diaspora-miljø representerer. Dette krevet at vi tenker utenfor boksen, der den tradisjonelle bistandssektoren ikke bør være eneste premissleverandør.  Hvis vi er villig til å tenke nytt rundt diaspora og utvikling blir det ikke lenger et spørsmål om å inkludere diaspora-grupper eller ikke, men et spørsmål om hva slags utvikling vi ønsker å fremme.  

Se Utviklingsmandag om diaspora og utvikling her:

 
Gi ditt bidrag og støtt tiltak  som gir resultater: Vipps et beløp til 11714 eller send SMS «Bidra» til 2468 og gi 100 kroner.
Emneord: utvikling, diaspora