Utviklingsfondet

Nyt Afrika – og Norge!

“Nyt Afrika”-kampanjen splitter miljøene i Norge som arbeider for solidaritet med Afrika. Om kampanjen ikke akkurat har satt i gang høstjakt på norske bønder, så kan deler av budskapet lett oppfattes slik.

Artikkelen sto på trykk i Nationen 20. september 2012

“Nyt Afrika”- kampanjen har en bra målsetting. Den ønsker å bidra til en rettferdig handelspolitikk og til flere afrikanske kvalitetsprodukter i norske butikker. Vi er enig i mange av standpunktene til kampanjen, bl.a. at det er viktig at matproduksjonen er bærekraftig, at Norge må trekke liberaliseringskrav til fattige land, at dumping av varer fra rike land ødelegger for bønder i utviklingsland og at eksportsubsidier fra rike land må fjernes. Vår hovedkritikk av budskapet til “Nyt Afrika” er at den lager en motsetning mellom matproduksjon i Norge og i Afrika.

Vi mener det er viktig at alle land utnytter sine naturressurser til en bærekraftig produksjon av mest mulig av basismaten til egen befolkning. Vi mener det er bra for befolkningen i Norge, solidarisk med framtidige generasjoner og med folk i utviklingsland at Norge satser mer på å produsere mat til egen befolkning på bærekraftige måter. Hvert land, både i Nord og Sør, bør ha rett til å bestemme graden av sjølforsyning, nivået på og former for støtte og beskyttelse av egen bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Samtidig bør alle direkte og indirekte subsidier på varer som eksporteres fra rike land, opphøre. Internasjonal handel med mat bør være et tilskudd til den lokale og nasjonale matproduksjonen. Det er bra at Norge kan eksportere fisk, og at vi kan importere varer vi ikke har naturgitte forutsetninger for å dyrke her i landet.

Norge importerer i dag over 50 prosent av maten vi spiser, målt på kaloribasis, og ca 30 prosent målt i økonomisk verdi. Importen har økt kraftig de siste årene, med 97 posent fra 1998 til 2010 (justert for inflasjon). Det er behov for å øke, ikke redusere norsk matproduksjon, og produksjon som ikke er bærekraftig, bør legges om.

Det er ingen toll på import fra de 50 fattigste landene i verden pluss 14 andre fattige land. I tillegg er det ingen toll på ca 1/3 av alle tollinjene, bl.a. de fleste tropiske varer.  Likevel utgjør importen fra disse landene bare 0,6 prosent av den totale importen. Det viser klart at det er behov for langt flere tiltak enn bare tollreduksjoner.

Utviklingsfondet og Handelskampanjen  der bl.a. bonde- og bygdeorganisasjonene er med, har i mange år arbeidet for at Norge skal dreie importen fra rike land over til import fra utviklingsland der de har varer å eksportere. Vi har sagt det er nødvendig å gjeninnføre mulighetene for å bestemme hvilke mengder som skal importeres, og at importen må bevisst styres for å få til import fra utviklingsland.  “Nyt Afrika”-kampanjen burde ha gått sammen med oss i dette arbeidet.

 “Nyt Afrika”-kampanjen peker helt riktig på at subsidier på eksport av mat fra rike land skaper store problemer for utviklingsland. Men kampanjen bruker storslegga mot alle subsidier knyttet direkte til produksjon, og påstår at slike norske subsidier bidrar til dumping av varer fra rike land og ødelegging av lokale markeder for bønder i Afrika – selv om Norge ikke eksporterer mat til Afrika. Kampanjen mener at norske bønder er medskyldige fordi USA og EU ødelegger lokale afrikanske markeder med sine varer med produksjonssubsidier. Vi mener at om noen bruker et redskap til å ødelegge for andre, betyr ikke det at alle som bruker samme redskap er medansvarlig. Dessuten er det ikke bare direkte produksjonssubsidier som bidrar til overproduksjon og dumping. Også andre former for subsidier kan gjøre det. Derfor går vi inn for at alle former for subsidier, både direkte og indirekte, må stoppes på eksport fra rike land. Det kan bl.a. gjøres ved å legge eksporttoll på slike varer tilsvarende de samlede subsidiene. Vi har også bedt norske myndigheter legge straffetoll på subsidiert import fra rike land som konkurrerer med varer fra utviklingsland. Et slikt krav burde også “Nyt Afrika” ha stilt.

Kampanjen “Nyt Afrika” har et ønske om å bidra til utvikling i Afrika. Det er bra, men det blir for enkelt når en så ensidig legger vekt på at økt eksport av landbruksvarer er det som skal til for å få folk ut av fattigdom. På lanseringsmøtet til “Nyt Afrika”- kampanjen den 12. september hadde Stephen Mbithi Mwikya, direktøren for Fresh Produce Exporters Association of Kenya, et godt og interessant foredrag. Landbrukseksport fra Kenya er regnet som et vellykket eksempel på økt landbrukseksport fra Afrika. I følge Mwikya er 140 000 bønder involvert i eksportproduksjonen. Det er litt under 2,5 prosent av bøndene i Kenya. Internasjonal handel og eksport kan spille en positiv og viktig rolle for sosial og økonomisk utvikling, men det er ikke det viktigste og det er ikke noen automatikk i at økt eksport fører til bedre kår for flertallet av befolkningen i et land. Det er utviklingen av den nasjonale økonomien som er aller viktigst. “Nyt Afrika”-kampanjen tegner et forenklet og feilaktig bilde av hva som er viktigst for utvikling i Afrika når den så ensidig fokuserer på økt eksport.

Fram til midt på 1980-tallet var Afrika en netto eksportør av landbruksvarer. Etter det har kontinentet i økende grad blitt en netto importør. Antall personer som sultet i Afrika Sør for Sahara har også økt, fra 165 millioner i 1990 til 239 millioner i 2010. Det er et stort behov for å øke matproduksjonen for lokale markeder i store deler av Afrika.

Vi oppfordrer organisasjonene som står bak “Nyt Afrika”-kampanjen til å gå sammen med alle andre organisasjoner som ønsker å bidra til positiv utvikling i og økt handel med Afrika, for å få til en felles og slagkraftig kampanje på et samlende grunnlag.