Utviklingsfondet

Kilma- og miljøminister Tine Sundtoft fikk overrakt t-skjorte med påskriften "Jeg elsker genteknologiloven" i møtet med nettverk for GMO-fri mat og fôr. Den norske genteknologiloven setter klare krav til at genmanipulerte organismer bare kan godkjennes dersom det kan bevises at de ikke er skadelige og at de vurderes som nyttige for samfunnet.

Møtte miljøministeren

Utviklingsfondet deltok i en delegasjon fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr som fredag møtte klima og miljøminister Tine Sundtoft fredag 23. januar.

I sin innledning la avtroppende koordinator Regine Andersen vekt på at Nettverk for GMO-fri mat og fôr representerer store deler av det norske folk med sine ca 1,4 millioner medlemmer og bidragsytere. - Det er derfor viktig at nettverket blir hørt, og at dets synspunkter blir ivaretatt i de beslutningene som skal fattes, sa hun.

Ministeren lovet at en avgjørelse om forbud mot en rekke GMO-sorter vil bli tatt ganske snart.

Nyanserte meninger, men klart standpunkt

- Nettverket sier ikke kategorisk nei til genmodifiserte organismer, men stiller som et ufravikelig krav for en eventuell godkjenning at det må frambringes solid og uavhengig dokumentasjon på at organismene ikke er skadelige for miljø og helse, og at de ellers oppfyller kravene i den norske genteknologiloven om bærekraft og samfunnsnytte, framhevet Andersen i innledningen.

- Føre-var-prinsippet må være styrende i enhver beslutning om GMO, framholdt hun. - Det finnes alt for lite uavhengig dokumentasjon på området, og dagens GMOer fyller etter nettverkets mening ikke kravene til godkjenning i henhold til genteknologiloven. Derfor er nettverket mot dagens GMO-er, inkludert de som er på departementets liste og som skal vurderes mht forbud, sa Andersen.

Bakgrunnen for møtet

Nettverk for GMO-fri mat og fôr tok opprinnelig kontakt med departementet etter oppslag i Bergens tidende høsten 2014, og den forvirringen som oppsto i kjølvannet av artiklene der. Nettverket var bekymret for utviklingen og ønsket en dialog og avklaring av situasjonen, slik det framgår av brevet vårt om dette møtet.

I mellomtiden har bildet endret seg noe. Ministeren har tatt stilling til de to genmodifiserte maislinjene som etter oppslagene i Bergens Tidende skulle være tillatt, men har samtidig gjort det klart at flere genmodifiserte mais og rapslinjer foreløpig er tillatt. Eventuelle forbud mot disse skal avgjøres raskt.

Status for GMO i Norge

- Det er avklart at maistypen T25 ikke er tillatt i Norge og nettverket setter pris på at ministeren gledet seg over dette, sa Andersen. - Det ga ingen mening å tillate en maislinje som er motstandsdyktig mot et sprøytemiddel som er forbudt pga høy giftighet, la hun til.

Fortsatt er maistypen NK603 sammen med flere andre GMOer tillatt i Norge, etter den nye tolkningen av lovverket – inntil de eventuelt blir forbudt

- Vi mener det er urimelig å tolke lovverket slik, rett og slett fordi det er ulogisk at man først tillater noe når man enda ikke vet om man vil forby det. Etter vår forståelse er ikke dette i tråd med føre-var-prinsippet i genteknologiloven, som vi mener må veie tyngst i en juridisk vurdering, sa Andersen på møtet.

Framtidsutsikter

Men når det er sagt, setter vi pris på at ministeren har bestemt seg for å behandle de foreliggende søknadene raskt, og at hun har mer enn antydet at det kan være aktuelt å forby dem, sa Regine Andersen. - Dette er en holdning vi setter stor pris på, og som det er viktig å vise at har bred støtte i det norske folk, framholdt hun.

Det vil bli langt lettere å forby dyrking av GMO i Norge etter det nye direktivet som ble vedtatt av EU i midten av januar. Dette direktivet gir oss muligheten å forby alle dagens GMOer uten forbehold, og det er noe Nettverk for GMO-fri mat og fôr vil arbeide aktivt for i tiden som kommer, vektla hun.

Stor motstand mot GMO

Nettverk for GMO-fri mat og fôr er en bred allianse som samler landbruksorganisasjoner, miljøorganisasjoner og forbrukerinteresser i tillegg til Utviklingsfondet og Spire. Alle de ulike interessene i nettverket har sine egne grunner til å være skeptiske til dagnes genmodifiserte organismer. Politisk rådgiver Teshome Hunduma Mulesa, presenterte Utviklingsfondets begrunnelse for å være skeptisk til GMO.

GMO kan ikke løse verdens sult- og fattigdomsproblemer. Genmodifiserte planter er i dag utviklet av store bioteknologiselskaper for områder der det er mulig å drive et industrialisert landbruk med god tilgang til nødvendige ressurser, teknologi og kunnskap. - Så langt har ingen uavhengig forskning vist at bruken av genmodifisert organismer har bidratt særlig til å bekjempe sult eller til å sikre matforsyning i fattige land, sa han.

- GMO truer biologisk mangfold i landbruket, og genetisk mangfold er grunnlaget for jordbruket. Millioner av fattige bønder i utviklingsland forvalter et mangfold av genetiske ressurser som er tilpasset lokale dyrkingsforhold, fortsatte han.

- GMO planter kan i noen tilfeller øke avlinger og inntjening på kort sikt. Men man må ta med i beregningen kostnader knytet til kjøp av GMO såfrø, kunstgjødsel, insektmiddel og økende bruk av ugressmiddel og tap av biologisk mangfold, framholdt Teshome Hunduma Mulesa.

- Et annet aspekt er en voldsom økning av patenter på planter og dyr, framholdt han. Det europeiske patentkontoret har innvilget om lag 2400 patenter på planter og 1400 patenter på dyr i Europa siden 1980-tallet. Patentrettigheter knyttet til GMO gjør bruken av GM såfrø mye dyrere, sa han.

- Det gjør det også ulovlig for bønder å spare, utveksle og bruke patenterte såfrø fra egen avling, fortsatte han. - Bønder som får sin åker genforurenset av GMO kan bli saksøkt fordi de har selskapets eiendom i sin åker uten å ha betalt for det. Foredlere kan ikke bruke patentert genetisk materiale og prosesser for avl og foredling fritt. Det gjør tilgang til genetiske ressurser og foredling/avling vanskelig. Patent gir rett og slett såfrøseleskapene økt kontroll over de genetiske ressursene og gjør fattige bønder mer avhengig av dem, betonte Teshome Hunduma Mulesa.

Økende skepsis mot GMO internasjonalt         

Påtroppende leder i nettverket Aina Bartmann løftet fram at det i Norge er det bred enighet om en restriktiv og avventende politikk på GMO-området, mens det internasjonalt innføres stadig flere midlertidige forbud og mange land vedtar lovverk der intensjonene ligger tett opp til de som ligger til grunn for den norske genteknologiloven.

- EU parlamentet vedtok 13. januar 2015 en revidering av utsettingsdirektivet som gir det enkelte medlemsland myndighet til å si nei til utsetting av hele kategorier, for eksempel alle sprøytemiddelresistente GMO, fortalte Bartmann. - Nytt er det også at medlemslandene kan begrunne et eventuelt forbud med sosioøkonomiske hensyn, sa hun. - I 2014 ble det dyrket GMO på under 0,1 % av arealet i EU og 9 land har vedtatt forbud mot dyrking, fortalte hun.

-Norsk landbruk kjøper i dag ikke-genmodifisert soya fra Brasil til husdyrfór. Det siste året har soya produsenter i flere områder i Brasil gitt signaler om at de ønsker å gå tilbake til konvensjonell dyrking. En hovedforklaring er at det er oppstått store problemer med resistent ugress som følge av bruk av sprøytemiddelresistente GMO’er, sa hun. Dette er en positiv vending for norsk og europeisk landbruk og mulighetene for å opprettholde en GMO fri matproduksjon, avsluttet Aina Bartmann.

Regjeringen vil ta raskt stilling i GMO-spørsmålet

I samtalen som fulgte la Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vekt på at avgjørelsen knyttet til de foreliggende søknadene om genmodifiserte mais- og rapslinjer vil bli tatt svært raskt.

Fikk t-skjorten ‘Jeg elsker genteknologiloven’

Regine Andersen sa til slutt at Nettverk for GMO-fri mat og fôr ser fram til en rask avklaring av de foreliggende GMO-søknadene, og satser alt på at disse beslutningene vil falle riktig ut i forhold til den brede folkeviljen. Hun avsluttet med å overrekke en t-skjorte til Klima- og miljøminister Tine Sundtoft med påskriften ‘Jeg elsker genteknologiloven’.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr omfatter:

  • Norges Bondelag
  • Norges Bygdekvinnelag
  • Norges Bygdeungdomslag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norges Birøkterlag
  • Norsk landbrukssamvirke
  • Biologisk-dynamisk Forening
  • Debio
  • Framtiden i våre hender
  • Greenpeace
  • Norges Miljøvernforbund
  • Natur og Ungdom
  • Naturvernforbundet
  • Oikos - Økologisk Norge
  • Utviklingsfondet
  • Spire - Utviklingsfondets Ungdom
  • Coop Norge Handel

Se tidligere saker om temaet: