Utviklingsfondet

MatBeat bød på et bredt program. Det var blant annet appeller fra matjournalist i Aftenposten Yngve Ekern og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen i tillegg til underholdning fra blant andre rapperne i Gatas Parlament og elektronikabandet When Mary (bildet).

MatBeat på Verdens Matdag

Verdens matdag, og lanseringen av Utviklingsfondets Sultkampanje 2013 ’Superbonden’, ble feiret med mye fanfare på Kulturhuset Blå den 16. oktober. Det var musikk, appeller, latter og mye for tanken å bite i.

Kvelden ble offisielt åpnet ved Mari Gjengedal fra Spire, Utviklingsfondets undgdom og Arvid Solheim, fra matrettighetsorganisasjonen FIAN.

Så var det appellantenes tur:

Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet

I år har Utviklingsfondet og Spire valgt å nominere småbøndene til fremtidens superhelter!

For oss er det derfor ikke alle bønder som er superbønder. Superbøndene er de som jobber etter prinsippet om at jorda de dyrker skal være i like god eller bedre stand når de forlater den, enn den var da de begynte å dyrke den. Superbønder er de som dyrker etter bærekraftige prinsipper.

For fattige bønder i utviklingsland ser vi at avlingene ofte blir bedre og større med bærekraftige teknikker. De får mat hele året og kanskje til og med et overskudd som kan selges slik at det blir råd til både skolegang for barna og nye investeringer på gårdene. De blir også bedre rustet til å møte ekstremværet.

Det finnes ikke et svar på hva som er bærekraftig landbruk – eller en fasit. Superbøndene som har inspirert vår kampanje er fra Nicaragua. De tenker gården som et lite økosystem og det handler om å samarbeide med naturen. De planter mange forskjellige vekster for å passe på at de ikke utarmer jordsmonnet, de planter trær mellom vekstene for å holde på vannet og gjødslinga kommer fra dyrene på gården. Det er disse bøndene i Nicaragua – som har inspirert vår Superbondekampanje.

Yngve Ekern, journalist og matskribent i Aftenposten

Ekern hadde en humoristisk vri på statsrådsskifte i Landbruksdepartementet, hvor en uerfaren Sylvi Listhaug kommer inn som ny landbruksminister. Men vet hun hvordan maten vår produseres, spurte Ekern retorisk? Vet hun at mesteparten spiser importert kraftfôr som kommer fra ødelagt regnskog i Brasil?

Ekern refererte til såkalt Gull-Kylling som selges via Coop. Det reklameres med at den kommer fra det frodige Vestfold. Men Ekern har selv kjørt gjennom dette frodige landskapet som det referes til, men han har aldri sett en kylling med nebbet i bakken på jakt etter mat. Så han ringte til Coop og spurte. Det måtte de ha tid å svare på, svarte de, og det betyr at dyre pr-folk settes i arbeid, humret Ekern. Svaret han etter hvert fikk, var at kyllingen produseres flere steder i Sør-Norge (dvs hele Norge sør for Trondheim), så kjøres de til slakting på Vestlandet , og til slutt håndpakkes de i Vestfold. ”Det frodige Vestfold”. Slik er vi i lomma på matindustrien, mens bøndene får dårligere og dårligere betalt, hevdet Ekern.

Derfor var Ekern inspirert av at det var så mange unge til stede på Blå; og han oppfordret dem til å alltid stille spørsmål for å lære mer. Slik Listhaug må det. Og hun kan lære av organisasjoner som de som står bak kveldens arrangement. Det er nye tider, fordi forbruker i dag er mye mer opptatt av hvor maten kommer fra, enn bare hvordan den skal tilberedes. Så det er håp!

Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog

Superbonden er et fleksibelt vesen. Og vi trenger fleksibilitet. Men så kommer storselskap som Montsanto inn og ødelegger, fordi de frister superbonden til å kjøpe inn spessialfrø som trenger kunstgjødsel og plantevernmidler. Dessuten må de kjøpes på nytt neste år. Bonden får derfor et lån med på kjøpet. Men der han før hadde en fleksibel gård, med kanskje 15 ulike plantede orter, har han nå bare en hovedsort. Så slår innhøstingen feil, og så sitter han der, med lånet sitt og stort tap. Og ingen fleksibilitet. Derfor har superbonden noe å lære oss.

Men ikke alle kan være superbønder. Til det er vi blitt for mange på jorda. Vi har ikke plass lenger. Hvordan blandingsforholdet skal være mellom jordbruksland, menneskelig bosetning og ville områder er vanskelig å ha en klar formening nom. Kanskje vi skulle dele 1/3 på hver, slik den britiske vitenskapsmannen James Lovelock har foreslått.

Vi må uansett dyrke mer økologisk i fremtiden, selv om vi ikke helt vet om det kan gi nok mat til alle. Vi må uansett legge om til mer bærekraftig landbruk, såpass mye miljøforståelse har vi tatt til oss. På sikt vil det derfor være rom for flere superbønder og mer fleksibilitet.

Og inn imellom alle kloke ord ble det spilt strålende musikk av:
Sarah Camille
Bretton Woods
When Mary
Gatas Parlament

Det hele ble belevent og småfrekt bundet sammen av kveldens konferansier Mimir Kristjánsson

Og alle var enige om at de hadde vært en flott kveld og en verdig internasjonal matdag!