Utviklingsfondet
Vann er mangelvare i tørrlandsområdene i Somaliland. Bildet viser en sisterne som er bygget av Utviklingsfondets partnerorganisasjon ADO i Somaliland for å samle opp den livsviktige ressursen.

Lokale arbeidsmaur gjør det mulig

Når Utviklingsfondet starter opp i et nytt land er en viktig suksessfaktor å ha gode samarbeidspartnere på bakken som kjenner de lokale forholdene. I Somaliland har vi absolutt funnet dem.

I anledning Somalilanduka som ble arrangert tidligere i vår var representanter for fire av Utviklingsfondets nye partnere i Somaliland på besøk i Oslo for å dele sine tanker med staben og planlegge innsatsen videre. Engasjementet for utvikling på grasrota i et vanskelig politisk område viser seg å være stort, innsatsen likså.

Mangler internasjonal anerkjennelse

– Jeg ser fattigdommen, og jeg ser at det er enorme udekte behov, det er mange som strever i Somaliland. Jeg har et sterkt ønske om å hjelpe dem å holde seg oppe, sier Shukri Ismael Bandare, styreleder i organisasjonen Candlelight.

 Hun mener det er veldig viktig at aktører som Utviklingsfondet støtter befolkningen i Somaliland.

– Somaliland er ikke anerkjent som en selvstendig stat av FN eller andre viktige donorer som Verdensbanken og det internasjonale pengefondet og får derfor ikke bistand fra disse aktørene, sier hun.

Det er flere utfordringer ved å arbeide i et land som til tross for at det i praksis har hatt selvstyre i over 20 år, fremdeles ikke er anerkjent som selvstendig stat av noen andre land.

Myndighetene i Somaliland har for lite inntekter for å kunne tilby sosiale tjenester til befolkningen. Organisasjoner som Candlelight gjør en viktig jobb med å tilby tjenester til befolkningen som myndighetene ikke har råd til.

– Det gir håp at internasjonale aktører støtter vårt arbeid. Det gir en følelse av at vi er allierte og minner om at vi alle på sett og vis sitter i samme båt. Samarbeidet med Utviklingsfondet motiverer oss for å jobbe hardt i våre prosjektområder, sier Shukri.

Kvinnene må med

Shukri mener at man ikke kan snakke om utvikling i Somaliland uten å fokusere på kvinnene og kjønnsrollemønsteret i landet.

– I alt vårt arbeid er kjønn en viktig faktor, forteller Shukri, som også er grunnlegger av det største kvinnenettverket i Somaliland og brennende opptatt av kvinners rolle i utvikling.

Mange studier har vist at bistand som retter seg mot kvinner har bedre effekt og gavner flere enn bistand rettet mot menn. Dette har Candlelight tatt inn over seg. Men de er ikke opptatt av kvinnene bare på grunn av deres rolle i familien.

– Vi jobber aktivt for å få kvinner inn i politikken, for eksempel har vi jobbet aktivt for å øke kvinneandelen i parlamentet. I tillegg jobber vi for å få flere kvinner inn i arbeidslivet og særlig vil vi ha flere kvinner inn i høyere stillinger, sier Shukri.

Dyrehold en bærebjelke

I Somaliland lever en stor andel av befolkningen som pastoralister. Dette er mennesker som driver med dyrehold og som flytter rundt i landet med årstidene for å finne beite til dyrene.

– Dyrehold og pastoralisme er bærebjelken i Somalilands produksjon, sier Ahmed Abrahim Awale, generalsekretær i Candlelight.

I sin ungdom var Awale selv pastoralist. Men på grunn av borgerkrigen som herjet i Somalia ble han på 80-tallet nødt til å flykte med familien sin. De havnet etter hvert i en flyktningleir i det østlige Etiopia. Der fikk han i 1988 mulighet til å jobbe for FNs høy kommissær for flyktninger. Helt siden den gang har han jobbet med utvikling.

For å hjelpe pastoralister i Somaliland har Candlelight blant annet konkrete prosjekter for å hindre avskoging og overbeite. For eksempel hjelper de pastoralistene med å legge opp systemer for roterende beiting. De bytter på hvilke områder som brukes til beite og lar områdene ligge i fred innimellom for å hindre at de blir overbelastet.

Kombinerer dyrehold og jordbruk

Mange pastoralister er såkalte agropastoralister som kombinerer dyrehold med jordbruk. Modern Agriculture Development Organization (MADO) har fokus på støtte agropastoralistene. Representant for organisasjonen, Mustafa Mohamed Ahmed, er spesielt opptatt av samspillet mellom dyrehold og dyrking av nyttevekster.

– I tørrlandsområdene i Somaliland er vannmangel et stort problem. Pastoralistene vi jobber med dyrker bare i regntiden. Resten av året reiser de rundt med husdyrene for å finne beite, sier han.

For å gjøre pastoralistene som dyrker jord mindre avhengig av regnet bygger MADO blant annet brønner, vannpumper og underjordiske dammer. Det siste gjør de ved å bygge murer fra jordoverflaten og et par meter ned i bakken. Dermed renner ikke vannet bort, men gir i stedet jorda mer fuktighet.

Muligheter for å skaffe inntekter

Organisasjonen med det nesten like navnet, Agriculture Development Organization (ADO), jobber også med agropastoralister. Generalsekretær Hussain Ismail Jama forteller at de hjelper dem med å dyrke mat til eget forbruk og videresalg i tillegg til å dyrke fôr til dyrene.

– Bøndene får opplæring i gode jordbruksteknikker og noen har også fått hjelp til å videreforedle produktene sine selv. Videreforedlede produkter kan selges for en betydelig høyere pris og bøndene får dermed høyere inntekter.

Også Ismail Ahmed, generalsekretær i The Horn of Africa Voluntary Youth Committee (HAVOYOCO) er opptatt av pastoralistenes mulighet til å skaffe seg inntekter gjennom å selge det de dyrker.

– Det er veldig bra at Utviklingsfondet nå bidrar til å hjelpe noen av de mest sårbare menneskene i Somaliland. Arbeidet bidrar til at fattige familier får nok mat, sier han.

– Vårt bidrag gjør at mange bønder vil kunne produsere så mye mat at de kan selge overskuddet og dermed skaffe seg en ekstra inntekt. HAVOYOCO leier inn lokal arbeidskraft når de skal bygge for eksempel brønner og demninger. Dette gir en dobbel gevinst. For det første gir det lokalbefolkningen bedre infrastruktur som kommer matproduksjonen til gode, og for det andre gir det folk arbeid som innebærer en mulighet til å spe på inntekten.

Ikke så ulikt Norge

Hussain fra ADO mener han har fått mye ut av norgesbesøket. Han har blant annet besøkt en norsk gård, og selv om forholdene er veldig annerledes i Norge, er han overrasket over å se at den norske tradisjonen med seterdrift har mye til felles med pastoralistenes levevei i Somaliland.

– De dyrker mat på gården sin og lever der mesteparten av året, men om sommeren tar de med seg dyrene til setra for å finne bedre beite. Dette minner om levesettet til de 4500 pastoralist-familiene ADO hjelper hvert år, sier Hussain.

Les mer: Tørrland og pastoralisme, Utviklingsfondet starter opp i Somaliland