Utviklingsfondet

Landbruk for utvikling: FN vektlegger bærekraftig landbruk i de nye bærekraftsmålene. Det synes vi er på sin plass når det fortsatt er nesten 800 millioner mennesker som sulter og fordi mange av verdens fattige dyrker mat selv. Blant annet disse bøndene fra Etiopia.

Landbruk og bærekraftsmålene

I september skal alle verdens ledere forplikte seg til nye mål for verdens utvikling. Landbruk har fått en sentral plass i FNs bærekraftsmål.

I perioden 2000 til 2015 har tusenårsmålene har vært sentrale i å forme det internasjonale arbeidet for utvikling. 2015 er imidlertid det siste året tusenårsmålene gjelder, fra 2016 erstattes de av de nye bærekraftsmålene som skal gjelde fram til 2030. Bærekraftsmålene setter opp målsetninger for alle verdens land, ikke bare for utviklingslandene - slik tilfellet var med tusenårsmålene.

Landbruk har uten tvil spilt en viktig rolle når verden har klart å nå tusenårsmålene om å halvere fattigdom og sult, og er også viktig for eksempel i arbeidet med mål nr 7 om å sikre rent drikkevann. Men jordbruk ble ikke nevnt spesifikt i tusenårsmålene. I de nye bærekraftsmålene derimot, løftes landbruket høyere opp på agendaen.

Allerede i det andre av de 17 bærekraftsmålene er landbruket nevnt spesifikt. Målet lyder nemlig:

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring samt promotere bærekraftig landbruk

Hvert av bærekraftsmålene har flere delmål, og i delmål 2.3 står det blant annet at man innen 2030 skal doble jordbruksproduktiviteten og inntektene til småbønder. Delmål 2.4 utdyper målet om å fremme bærekraftig landbruk for å opprettholde økosystemer som styrker kapasiteten til å tilpasse seg klimaendringer. I tillegg utdyper delmål 2.5 viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet i landbruket. Dette skal gjøres både ved aktiv bruk at et stort mangfold av planter samt bevaring i frøbanker både lokalt, regionalt og internasjonalt.

I tillegg til mål 2 er landbruk også relevant i mange av de 16 andre bærekraftsmålene. Her er en oversikt.

Mål 1: Utrydde all fatiigdom. Ingen skal leve unde 1,25 dollar dagen.

Over 70% av verdens fattige bor på landsbygda og veldig mange av dem får hele eller deler av inntekten sin fra landbruket. Vekst i landbruket er minst dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i noen annen sektor.

Mål 4: Sikre inkluderende og rettferdig kavitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.

Opplæring av bønder gjør dem i stand til å øke avlingene og dermed redusere både sulten og fattigdommen.

Mål 5: Oppnå likestilling mellom kjønn, og myndiggjøre kvinner og jenter.

Kvinnelige bønder produserer 20-30% mindre enn sine mannlige kolleger, dette skyldes hovedsakelig at de ikke har tilgang til de samme ressursene. Ettersom kvinner produserer over halvparten av maten i verden, kan sulten reduseres med så mye som 17% derom kvinnelige bønder fikk de samme mulighetene som menn.

Mål 6: Sikre bærekraftig forvaltning og tilgang til vann og sanitæranlegg for alle.

Verdens forbruk av vann øker raskt og en veldig stor andel av vannet går til matproduksjon. Det er umulig å få gjort noe med dette problemet uten av landbruket er en del av løsningen.

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig og bærekraftig energi som alle kan ha råd til

Etterspørsel etter energi øker raskt, hovedsakelig i utviklingsland. Det er sannsynlig av stadig mer jordbruksareal vil blir brukt til produksjon av biobrensel, i konkurranse med matproduksjonen.

Mål 8: Fremme varig, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Jordbruk er en motor for økonomisk vekst som kommer de fattige til gode. Ved bearbeiding av jordbruksprodukter skapes det jobber også i andre sektorer.

Mål 12: Sikre bærekraftig forbruk- og produksjonssystemer.

Mye av landbruket i verden bidrar til ut utpine jorda og ødelegge miljøet, selv om det finnes gode miljøvennlige alternativer. I tillegg går en tredjedel av maten som produseres til spille. I vestlige land er det mye matkasting, men i fattige land råtner mye fordi bøndene ikke har tilgang til markedene og ikke har tilstrekkelig gode lagringsmuligheter.

Mål 13: Ta aktivt og umiddelbart ansvar for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse.

En betydelig del av klimagassutslippene stammer fra landbruk, og mer bærekraftige produksjonsmetoder helt nødvendig. Samtidig vil landbruket og matproduksjonen rammes hardt av temperaturøkning og mer ekstremvær – klimatilpasningstiltak er nødvendig.

Mål 15: Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, bekjempe ørkenspredning, stoppe or reversere erosjon og trygge artsmangfoldet.

Landbruk er også helt avgjørende for å bekjempe ørkenspredning, bremse og reversere utpiningen av jord og stoppe tapet av biologisk mangfold slik det er formulert i bærekraftsmål nr 15.

Det er gledelig at verdenssamfunnet nå retter fokuset mot landbruket. For å utrydde sulten er landbruket helt essensielt. Dessuten er flertallet av nesten 800 millioner menneskene som sulter i verden tilknyttet landbruket, og får deler eller hele inntekten sin fra sektoren. Verdensbanken er blant aktørene som sier at investeringer gjort i landbrukssektoren er fire ganger så effektivt for å redusere fattigdom som investeringer gjort i hvilken som helst annen sektor.

Utviklingsfondet følger spent med på hvordan de nye bærekraftsmålene vil forme verdens utviklingsarbeid i årene fremover.

Kilder:
Farming First
United Nations Department of Economic and Social Affairs
FN-Sambandet