Utviklingsfondet

Maureen Soko arbeider i åkeren. Over 85 % av befolkningen i Malawi er bønder, og det er ofte hardt arbeid med enkle redskaper som gir dårlig avkastning. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media. 

Landbruk for utvikling

Norsk bistand har fattigdomsbekjempelse som formål. Da er det fornuftig å satse på landbruk og matproduksjon.

Antall mennesker som sulter i verden har blitt stadig mindre de siste ti årene. I år melder imidlertid FN om at trenden er snudd. Nå er det 38 millioner flere som sulter enn i 2015. Krig og konflikt, og klimaendringer, er de viktigste årsakene. Klimaendringene rammer fattige småbønder ekstra hardt. Klimatilpasning i landbruket er avgjørende for å bekjempe sult. Sult har spesielt alvorlige konsekvenser for barn. Nær sagt halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og for evnen til å lære.

For at alle mennesker skal få dekket sine grunnleggende behov og rettigheter innen 2030 trengs det nå et internasjonalt krafttak for å utrydde sult. Norge har muligheten til å lede an i dette arbeidet. Det er på tide å introdusere en satsing på sektoren som inkluderer ernæring, økt produksjon og klimatilpasning: Landbruk for utvikling.

- Det er gledelig at regjeringen varsler et nytt ernæringsprogram, sier Kari Helene Partapuoli, leder for Utviklingsfondet. – Norges ambisiøse satsinger på helse og utdanning vil ikke nås uten samtidig å satse på ernæring og bærekraftig landbruk. Ernæringsprogrammet må kobles til landbruksbistand og gjøres til en del av den større satsingen «Landbruk for utvikling».

Malawi som eksempel

Malawi er et av verdens fattigste land, og et av de prioriterte samarbeidslandene for norsk bistand.

Sammen med malawiske bønder, ungdommer, sivilt samfunn, forskningsinstitusjoner, FN-organisasjoner, bondeorganisasjoner og privat sektor så har Utviklingsfondet laget er forslag til hvordan en strategi for norsk landbruksbistand til Malawi kan innrettes. Den entydige tilbakemeldingen vi fikk fra alle var at norsk bistand må kanaliseres på en måte som gjør at flere kan bevege seg fra et rent overlevelseslandbruk til et landbruk som gir en stabil inntekt. En sterk landbrukssektor bidrar til bedre økonomi, økt matsikkerhet og god ernæring og helse for malawiske bønder og deres familier.

- Med denne strategien så ønsker vi å vise hvordan en større satsing på landbruk kan se ut. Det må lages egne strategier for samarbeidsland, her finnes det ikke en størrelse som passer alle. Nå forventer vi at norske myndigheter følger opp, avslutter Kari Helene Partapuoli. 

Her kan du lese hele strategien.