Utviklingsfondet
Chikung/Stock Xchng

Kronikk: Paul Collier er ingen guru på matsikkerhet

Paul Collier er i visse kretser nå blitt en internasjonal guru når det gjelder utviklingspolitikk. Dessverre uttaler han seg kunnskapsløst om sult og landbruk, skriver Aksel Nærstad.

Paul Collier er i visse kretser nå blitt en internasjonal guru det gjelder utviklingspolitikk. Også ledende norske politikere er med i «fanklubben» til Collier. For noen uker siden holdt han foredrag på Norads fattigdomskonferanse. Da snakket han mest om investeringer og korrupsjon i utviklingsland. På dette feltet har han åpenbart mye kunnskap og noe å fare med. En kan være uenig i hans politiske konklusjoner, men det ligger grundig forskning bak det han sier og skriver om dette. Når Collier beveger seg over på andre fagfelt, blir det imidlertid ganske ille.

I sin siste bok, «The Plundered Planet», lirer Collier av seg den ene udokumenterte påstanden etter den andre blant annet når det gjelder sult og landbruk. Samtidig konstruerer han ideelle fiender som han så «bekjemper». Hans karikerte miljøforkjempere finnes nok også i virkeligheten, men han framstiller dem som de dominerende kreftene blant dem som ikke deler hans syn.

La meg ta noen eksempler. Motstanden mot genmodifisert mat er anti-amerikansk proteksjonisme og redsel for vitenskapelig landbruk, i følge Collier. Motstanden er forsterket gjennom helse-paranoide forbrukere som ikke lenger har tillit til myndighetene. De veldokumenterte skadelige virkningene av GMO på miljøet, blant annet genetisk forurensning og resistens mot sprøytemidler, nevner han ikke engang. Farene for helseskader som er godt dokumentert gjennom vitenskapelige forsøk, latterliggjør han. Til tross for en rekke vitenskapelige rapporter som viser at bruk av genmodifiserte organismer (GMO) ikke gir høyere avlinger, påstår Collier at de gjør det – uten noen henvisning til hvor han henter sine «fakta» fra. Selvsagt kjenner han til den omfattende forskningen som går i disfavør av GMO, men resultatene passer tydeligvis ikke inn i hans politiske korstog.

Collier «slår fast» at småskala landbruket som dominerer verden i dag, ikke kan fø verden. Det er det bare et storskala, høyteknologisk landbruk med genmodifiserte planter som kan. Støtten til småskala og til økologisk landbruk, beskriver han som middelklassens «love-affair» med fattigbønder. Som pandaer, mener vi at de skal de bevares, skriver Collier. Fakta er at ca 70 prosent av den maten som spises i verden, er produsert av småskala matprodusenter, og at det er et stort potensial for å øke avlingene med bærekraftige metoder. FNs organisasjon for mat og landbruk har på bakgrunn av et stort antall forskningsrapporter beregnet at økologiske avlinger i gjennomsnitt er 132 prosent mer enn gjennomsnittelig produksjonsnivå. De mest omfattende feltstudiene som er gjort, omfatter 57 land, fant at bærekraftig resursbevarende landbruk (ikke bare rent økologisk) i gjennomsnitt ville øke avlingene med 79 prosent. En rekke studier viser at avlinger er tre-firedoblet ved å ta i bruk enkle økologiske metoder.

Ett eksempel til må nevnes på hvor uetterrettelig Collier er når det gjelder fakta. Han «konstaterer» at landbruksproduksjon ikke lenger i hovedsak er for lokalt forbruk, men for globalt. Fakta er at bare mellom 10 og 15 prosent av matproduksjonen i verden krysser landegrenser. 85-90 prosent av matproduksjonen er for lokale og nasjonale markeder.

Ikke overraskende viser Collier til den enorme industrielle matproduksjonen på savannene – cerradoen, i Brasil som et foregangseksempel, slik The Economist nylig også gjorde. Dette er miraklet som viser vei for resten av verden. Jeg er akkurat kommet tilbake fra en studietur bl.a. fra Matto Grosso der disse gigantfarmene er. Den jeg besøkte var langt i fra blant de aller største, men 54 kvadratkilometer dyrka mark som den hadde, er ikke noe småbruk. Det tilsvarer ca 430 norske gjennomsnittsgårder. Produksjonsøkningen i Brasil er imponerende, men den har sin pris. Det blir framstilt som om disse savannene nærmest er brakkland uten verdi.

Det vi fikk vite er at det er store områder med skog og busker, at det biologiske mangfoldet er større enn i regnskogen, og at de binder mer karbon enn regnskogen.
Avskogen i regnskogen har heldigvis blitt drastisk redusert ikke minst på grunn av at søkelyset er satt på betydningen avskogingen har for klimaendringer og reduksjon av det biologiske mangfoldet. Den pågående avskogingen av savannene i Brasil fører nå til større utslipp av CO2 enn avskogingen av regnskogen i Amazonas. Representanter for myndigheter, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner jeg møtte i Brasil, uttrykte også bekymring om virkningene på lang sikt for vannforsyningen i Brasil fordi nesten alle store elver i landet har sitt utspring på savannene. Vil kildene tørke ut når skogen er borte? Hva går tapt når tusenvis av plantesorter og dyrearter blir utryddet? Og hva vil langtidsvirkningene være av det store forbruket av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler? Ifølge International Soil Reference and Information Centre kan ikke ca 15 prosent av all landbruksjord i verden lenger brukes til landbruksproduksjon fordi jorda biologiske funksjon er blitt alvorlig ødelagt. Vil «mirakelet» på savannene i Brasil lide samme skjebne?

Miljø- og helseproblemene knyttet til industrilandbruket er godt dokumentert. 2 milliarder mennesker lider av feilernæring, ca halvparten lider av sykelig overvekt. Andre matrelaterte sjukdommer som diabetes type 2 og ulike kreftformer, utgjør et voksende helseproblem. Tømming av grunnvannsressurser, reduksjonen av biologisk mangfold og fruktbarheten i jorda truer framtidig matproduksjon. Men Collier stiller ingen spørsmål og legger ikke fram noen fakta eller motforestillinger som kan rokke ved hans lovprising industrilandbruket . Han gjør bare sitt beste for å latterliggjøre sine motstandere.

Utviklingsfondet har nylig i samarbeid med organisasjoner fra mange kanter i verden utgitt rapporten A Viable Food Future, bygd på den nyeste og mest omfattende forskningen innen mat og landbruk. Vi er ikke noen få livsfjerne romantikere som vil bevare småbønder som interessante museumsgjenstander, som ikke ønsker verken teknologisk utvikling eller å ta i bruk vitenskapelige metoder i matproduksjonen. Moderne agro-økologisk produksjon bygger på kunnskap som bønder har utviklet gjennom årtusener, kombinert med den mest moderne vitenskapen. I motsetning til den landbruksmodellen Collier fremmer, så kan det mangfoldet av produksjonsformer som vi fremmer blant annet gjennom denne rapporten, fø en voksende befolkning i verden, bidra til å redusere klimaendringene, ta vare på naturresursene, skape arbeid og gode levekår for milliarder av mennesker.

Av Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet

Kronikken sto påtrykk i Klassekampen 1. november 2010.

Emneord: gmo, jordbruk