Utviklingsfondet

Kvinner gjør ofte størstedelen av arbeidet på gårdene. Og de har ofte solide kunnskaper om hva de holder på med.

Mer mat med klimasmart landbruk

For å bedre matsikkerheten i Malawi, burde man basere seg på bøndenes ekspertise. Deres kunnskaper er imponerende.

- Fordelene med bærekraftig forvaltning av jorda er synlige, sier Filipina Chikaonda (49).

Hun har en liten åkerlapp og noen få geiter og kyllinger et stykke utenfor Malawis hovedstad Lilongwe. Med det forsørger hun sine to sønner, sin blinde mann og sin gamle mor. Men det er ikke så lett å få alle til å utnytte fordele med moderne bærekraftige metoder.

- Mange av mine medbønder strever med å endre tankesett, sier hun.

Malawi er det tredje tettest befolkede landet i Afrika sør for Sahara. Landbruk er bærebjelken i landets økonomi og står for nesten 40% av BNP og hele 85% av sysselsettingen.

Småbønder som Filipina dominerer Malawis matproduksjon. Disse bøndene har i gjennomsnitt 1,1 hektar med jord - det tilsvarer 100x110 m. På tross av de beskjedne gårdene produserer disse bøndene tre fjerdedeler av all maten i Malawi.

Krevende forhold

Mange av Malawis småbønder strever med å produsere nok mat. I tillegg til at gårdene er veldig små mangler mange tilgang til vanningssystemer og er helt av hengige av at regnet kommer når de trenger det. Under slike forhold er det mange som bare klarer å få til en dyrkingssesong per år.

Landbruket i Malawi er i stor grad basert på mais - som dekker 70% av all dyrkbar mark. Men produktiviteten i maisåkrene har vært varierende. Varierende vær og mindre fruktbar jord i tillegg til lite bærekraftig drift og mangel på opplæringstilbud for bønder er noen av grunnene til at produktiviteten ikke er høyere.

Temperaturene i Malawi har økt med 0,9 grader mellom 1960 og 2006. Og det skal bli enda værre. Verdensbanken spår at klimaendringer vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for bønder i Malawi som er avhengige av regnvann for å få avlingene sine til å gro.

Noen skritt i riktig retning

Malawiske myndigheter har gjort noen forsøk på å bedre produktiviteten i landbrukssektoren. De har satt i verk tiltak basert både på å distribuere moderne maissorter, og kjemiske sprøytemidler. I tillegg har de støttet bygging av vanningssystemer og har sammen med en rekke ikke statlige organisasjoner støttet bærekraftige og klimavennlige metoder for å øke avlingene. Dette omfatter blant annet plantemangfold i åkeren, samplanting av ulike planter på samme område og naturlig gjødsel.

Få bønder som har lagt om til bærekraftig landbruk i Malawi, det viser en rapport fra FNs organisasjon for mat og ernæring (FAO) fra juni 2014. Utviklingsfondet og andre sivilsamfunnsorganisasjoner mener dette skyldes at andre metoder har fått forrang i Malawi. Blant annet har landet et stort program for å subsidiere kunstgjødsel - og det gjør det mindre attraktivt å satse på noe annet. Ikke bare malawiske myndigheter, men også Norge og andre internasjonale donorer, har vektlagt støtte til mindre bærekraftig landbruk.

- Dette er i ferd med å endres og vi er glade for at norske myndigheter er med på laget, sier Knut Andersen, Utviklingsfondets laddirektør i Malawi.

I mai i år signerte Andersen, på vegne av Utviklingsfondet, en ny avtale som skal gi 100.000 bønder og deres familier et bedre liv ved hjelp av bærekraftige metoder.

Rådgiver i Utviklingsfondet, Teshome Hunduma, var nylig i Malawi for å bidra til opplæring av bønder. Han introduserte dem for et nytt konsept vi har kalt klimatilpassede landsbyer. Her deltar bøndene selv i å identifisere hvilke utfordringer som følger med et klima i endring - og lærer seg hvordan de kan redusere sin egen sårbarhet i møte med villere vær.

- Bøndene har imponerende kunnskaper om hvordan de kan tilpasse seg klimaendringer. Derfor burde alle tiltak baseres på deres ekspertise, sier Hunduma.

Tilbake på gården til Filipina Chikaonda får vi vite at det er flere utfordringer i arbeidet med å promotere bærekraftig landbruk i Malawi.

- Mange av mine medbønder er trege med å endre måten å tenke på sier hun.

Det har kommer eksperter til området som har lært opp bøndene i bærekraftige metoder som gjør det lettere å tilpasse seg til klimaendringene.

- Det er viktig at ekspertenes arbeid anerkjennes av lokale høvdinger. Høvdingene må ta en ledende rolle i omleggingen til bærekraftige metoder. Vi har alltid respektert det høvdingene sier og den eneste måten å få mine medbønder til å legge om til bærekraftige metoder er å få høvdingen med å laget, konkluderer Chikaonda.

Dette har også Utviklingsfondet erfart. Vi har gode erfaringer med å jobbe i tett samarbeid med tradisjonelle ledere når målet er å få bønder til å legge om til nye, mer effektive og mer bærekraftige metoder.

Skrevet av Teshome Hunduma, politisk rådgiver innen agrobiodiversitet i Utviklingsfondet.

Emneord: klima, landbruk