Utviklingsfondet

Engasjement: Det var høyt engasjement under mandagens debatt om Etipia, både i panelet og blant publikum.

Høy temperatur på Etiopia-debatt

Både utviklingsminister Holmås og Høyres Peter Gitmark viste stort engasjement i debatten på Litteraturhuset mandag.

Utviklingsmandag: Lokalene var fylt til randen. Det er mye engasjement i det etiopiske miljøet i Norge. Flere av tilhørerne holdt opp plakater med krav om at den norske regjeringen blir tøffere i forholdet til Etiopiske myndigheter. Det var også veldig mange som ønsket å stille spørsmål direkte til ministeren og til Høyres Peter Gitmark som varsler endringer i norsk Etiopia-politikk om hans parti kommer til makten etter høstens valg.

Kritisk til regimet

Noe som har blitt debattert i det siste og som også var sentralt under mandagens debatt er hvordan Norge burde forholde seg til etiopiske myndigheter.

Både Heikki Holmås og Peter Gitmark uttalte seg kritisk til det etiopiske regimets åpenbare menneskerettighetsbrudd.

- Jeg vil se en tøffere linje fra norske myndigheter. Det går i feil retning i Etiopia, ved valget i 2005 ble kun én representant fra opposisjonen valgt inn. Etiopias donorer har nedprioritert menneskerettigheter, sa Peter Gitmark.

Høyre har tidligere varsla at de ønsker å kutte i bistanden til Etiopia. Under gårsdagens debatt utdypet Gitmark tidligere uttalelser og sa at det først og fremst er støtten til offentlige velferdsgoder og støtten til energi Høyre vil kutte.

- Støtte som går gjennom den etiopiske stat blir brukt som symbol på at omverden støtter det etiopiske regimet, sa han.

Også energiutbygging har denne effekten ifølge Gitmark.

- Når du får tilgang på energi får du automatisk sympati for regjeringen. I 2005 ble det installert en rekke solcellepaneler. I ettertid ble denne forbedringen bruk om og om igjen som et bevis på at omverden støtter det etiopiske regimet. Og det ble truet med at støtten ville forsvinne dersom det etiopiske regimet ikke fikk beholde makten.

- Høyre vil støtte den etiopiske befolkningen og ikke regimet. Vi vil lære av diasporaen og ha med diasporaen i kontakten med regimet, fortsatte han.

- Det var en god oppklaring. Det har tidligere hørtes ut som om Høyre vil kutte all støtte til Etiopia svarte Holmås.

Også han var tydelig på at det er noen klare dilemmaer når man gir bistand til Etiopia.

- Vi ønsker ikke å støtte regimet, men å trekke seg helt ut vil ramme mange.

Hvilke rettigheter?

Holmås pekte på balansen mellom politiske og økonomiske rettigheter. Å prioritere politiske rettigheter høyest er ikke alltid riktig. Dersom Norge og andre bistandsaktører kutter støtten til Etiopia kan det hindre oppfyllelsen av for eksempel retten til mat var hans budskap.

Det var tydelig at den etiopiske disporaen satte pris på å få møte representanter for både den sittende og en mulig fremtidig regjering. Og debattiveren var gjensidig. To timer etter at debatten offisielt var ferdig satt utviklingsminister Heikki Holmås fortsatt å diskuterte med etiopisk diaspora.

Stemmen fra Etiopia

I panelet satt også Dr. Million Belay, Direktør for Movement for Ecological Learning and Community Action (MELCA). MELCA er en av Utviklingsfondets partnerorganisasajoner i Etiopia og driver miljøsensitive utviklingsprosjekter i landet. Belay hadde også noen oppfordringer til de norske politikerne.

- Jeg tror ikke sanksjoner vil virke. Spørsmålet om man skal gi bistand til Etiopia burde ikke kobles med andre spørsmål.

Han hadde også noen tanker om prioriteringer i bistanden.

- Jeg vil råde norske politikere til å satse på utvikling av elektrisitet.

Takk for en god debatt!