Utviklingsfondet
Uenighet på Mathallen: Fra venstre: Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet, Hege Hertzberg fra Utenriksdepartementet, Kjell Roland fra Norfund, kokk og matskribent Andreas Viestad og Aina Bartman fra Bondens Marked

Hvor mange bønder trenger vi?

Da Utviklingsfondet arrangerte seminar på Mathallen 23. oktober ble ikke panelet enige om veien videre for verdens jordbruk.

Utviklingsfondet har inngått et samarbeid med den nyåpnede Mathallen på nedre Grünerløkka i Oslo. Vi var på Mathallen 23. og 24. oktober og fikk en rekke nye støttespillere til vårt arbeid. I tillegg arrangerte vi altså seminaret vårt på Mathallen.

På seminaret ble også rapporten Sult2012 lansert. Den stiller spørsmålet hva skal vi spise i framtiden og hvordan skal vi produsere det? Rapporten, som er den andre i rekken av årlige sultrapporter fra Utviklingsfondet, satt rammen for debatten.

Se hele debatten her: (varer ca en time)

 

 

Bærekraftig landbruk

- Det er naturen og økologien som setter grenser for jordbruket – og det må vi ta hensyn til. Det er store problemer med dagens måte å produsere mat på. Miljøproblemene gjør at vi stadig får større problemer med å produsere mat – og klimaendringene rammer Afrika verst, sa Aina Bartman, daglig leder i Bondens Marked i debatten.

Hege Hertzberg, utviklingspolitisk direktør i Utenriksdepartementet, peker på at det er vanskelig å be andre land gjøre noe annet enn det vi gjør selv. Det er vanskelig for norske diplomater å fremme bærekraftig landbruk i andre land når vi ikke har lagt om i bærekraftig retning i Norge.

Bartmann svarte med å foreslå en løsning som ville gjøre at bøndene selv ønsker å ta vare på miljøet.

- Matsuverenitet står sentralt. Lokale bønder må ha råderett over ressursene og få mulighet til selv å bestemme hvordan de skal produsere. I dag er det fire multinasjonale selskaper som har kontroll over frømarkedet – dette gjør oss veldig sårbare, sa hun.

Og debatten fortsatte:

Hertzberg: Noe av det vi viktigste vi kan gjøre fremover er å støtte kvinnene. Å la kvinnene bruke sprøytemidler er noe av det beste man kan gjøre for dem. Det gjør jobben deres mye enklere.

Bartman: Jeg har sett småskala jordbruk på nært hold og møtt bønder i Mindanao (Filippinene red.anm.) som har prøvd å bruke sprøytemidler, men som senere gikk tilbake til mer bærekraftige former for jordbruk. Dette gjorde de både fordi de fikk helseplager av sprøytemidler og fordi sprøytemidlene drepte nyttige arter rundt åkrene – blant annet forsvant fisken rundt rismarkene, denne fisken hadde vært en viktig proteinkilde for bøndene i området.

- Det er alt for mange bønder i Afrika

­­- Det er alt for mange bønder i Afrika, sa Hege Hertzberg under debatten. De har for små åkerlapper til at det er mulig å oppnå en god levestandard. Når 80 prosent av befolkningen driver med jordbruk er det heller ikke spesielt mange igjen til å drive resten av samfunnet. Derfor må noen av bøndene bort, fortsatte hun.

Hvor mange bønder Afrika burde ha var et gjennomgangstema i debatten. Antallet bønder henger tett sammen med hva slags type landbruk man har. Store gårder med mange maskiner gjør få personer i stand til å drive store gårder. Men det krever også store investeringer. Og som det kom fram av debatten er det også flere andre hensyn som må tas. Kokk og matskribent Andreas Viestad reagerte kraftig på Hertzbergs utsagn om at det er alt for mange bønder i Afrika.

- Jeg håper dette er et utsagn fra Hertzbergs bok hvor hun har skrevet opp ting ikke mener, sa han. Hvis målet er å ta fra dem deres eksistensgrunnlag i stedet for å bygge det er det et feil perspektiv og jeg regner med at det ikke er den offisielle politikken til Norge fortsatte han. Viestad gjorde også en sammenligning mellom Latin-Amerika og Asia og pekte på at mens Asia har mye mindre gårder så har de også høyere produktivitet per areal. I Asia har de et mer arbeidsintensivt jordbruk, men tallene viser at det er mer produktivt å drive smått.

Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund, refererte til World Development Report og pekte på at grunnen til at folk slutter med jordbruk og flytter til byene er fordi det gir dem et bedre liv. Grunnen er at jordbruket er så lavproduktivt at det ikke er bærekraftig.

- Det må satses på kommersialisering av jordbruket for å øke produktiviteten. Man er avhengig av kommersielle aktører for å få innført ny teknologi … og store deler av dagens jordbruksbefolkning må flytte til byene, fortsatte Roland og sa seg enig i utsagnet til Hertzberg.

Økt bistand til landbruk

Hege Hertzberg fra Utenriksdepartementet ble også utfordret på Utviklingsfondets krav om å øke bistanden til landbruk til 10% av den totale bistanden.

- Vi har en økning i bistanden til landbruk fra 2013. Men å øke til 10 prosent er vi ikke klare for. Det er viktigere å være smarte og gi til de riktige tingene. Vi vil dreie satsninger i større grad mot klima og kvinner.

Se hele debatten her på youtube (en time)

Last ned sultrapporten 2012