Utviklingsfondet

Hva vet vi om utvikling?

Utviklingsmandag: Hvordan brukes tall og statistikk i spørsmålene rundt utvikling, økonomi og fattigdom? Dette var temaet som ble debattert foran et fullsatt lokale på Litteraturhuset under høstens første Utviklingsmandag.

Statistikk kan være problematiske å anvende i utviklingsspørsmål. De dataen som finnes er ofte mangelfulle og gir derfor et feilaktig bilde. Dessuten har økonomisk vekst ofte har begrenset påvirkning på fattigdomsreduksjon for en stor andel av utviklingslandenes befolkning.

Morten Jerven, førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, holdt en innledende presentasjon om hva vi vet om fattigdomsreduksjon og utvikling samt hvordan statistikken fanger opp ulikhet og fordeling. Hans hovedpoeng var at mye av den statistikken vi har er basert på sviktende tallgrunnlag. Usikkerheten illustreres godt av det som skjedde da Ghana i november 2010 fant en ny metode for å beregne størrelsen på sin økonomi. Over natta økte bruttonasjonalproduktet (BNP) med 60 prosent, og Ghana gikk fra å være et lavinntektsland til å bli et middelinntektsland.

Ettersom BNP er det dominerende målet på økonomisk aktivitet, er det også den variabelen som brukes til å måle velstanden og den økonomiske utviklingen til verdens nasjoner. Problemet oppstår når man i et land som for eksempel Ghana mangler statistikk for viktige sektorer innenfor økonomien. Da kan BNP-måleenheten bli en manipulerende veiviser for å studere reell økonomisk endring. Jerven fortsatte med å vise avvikene mellom statistikk fra Verdensbanken og den fra de nasjonale statistiske byråene, og at dagens rangering av afrikanske lands BNP derfor er misvisende.

Etter innledningen deltok Jerven i diskusjon med Kalle Moene og Halvor Mehlum, begge professorer i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo. Ordstyrer var Andrew Kroglund.

Usikre tall og for mye fokus på vekst

- Tall og statistikk er ikke alt, sa Kalle Moene. Sør-Afrika har 700 saker de kan ta president Jacob Zuma på, men på grunn av den store påvirkningskraften hans parti ANC har i landet sitter han trygt. Derfor handler det i korte trekk om i sør-afrikansk politikk å posisjonere seg i partiet i stedet for å være kritisk til den politikken som føres.

Moene var også opptatt av at det å undersøke korrupsjon i disse landene like vanskelig som å måle fattigdom. Tallene vi har gir ikke tilstrekkelig informasjon. Dette mente han må få konkrete følger.

- Vi må ikke fokusere for mye på økonomisk vekst. Vekst er et virkemiddel for at mennesker skal leve gode liv, men stiller ikke spørsmålet om hvem det som skal få det bedre, og er derfor ikke et mål i seg selv.

Morten Jerven supplerte at kunnskap om økonomisk vekst ikke betyr alt fordi den ikke nødvendigvis forteller så mye om hvordan folk faktisk har det.

Lærdom fra andre land

Panelet drøftet hvorvidt en del afrikanske land henter utviklingsmodeller ukritisk fra for eksempel Kina som en motvekt til den vestlige modellen som har vært brukt på kontinentet over en lang periode. Også her vil det være problematisk å legge for mye fokus på tallene.
- Kinas vekst er ikke så høy som den offisielle statistikken tilsier, og her henger ikke tallene på greip, sa Moene, som likevel mener det er mulig for land å lære noe av hverandre også på dette området

- Idag er nesten all lærdom hentet fra USA, og det finnes en enorm mengde litteratur som er publisert om den amerikanske utviklingsmodellen. Så har man også andre utviklingsmodeller som har fungert i andre deler av verden, for eksempel Japan. I tillegg har Vest-Europa hatt omtrent samme økonomisk vekst som USA siden 1930, men endt med en mye jevnere fordeling. Dette er noe utviklingsland kan lære av, og her kommer eksempelvis ‘den nordiske modellen’ inn i bildet, sa Moene.

- Man må ha lokalkunnskap, det som fungerer i et land fungerer nødvendigvis ikke automatisk i et annet, og her har økonomer noe å lære, tilførte Morten Jerven.

Politisk økonomi

Panelet reflekterte også rundt hvorvidt politikk og økonomi henger sammen som et fagfelt, og det var enighet om at studier av politisk økonomi er viktig og må sees i sammenheng. Dette er også noe som gir gjenklang over et stort politisk spektrum, konkluderte panelet. Gode politiske virkemidler legger til rette for gode økonomiske løsninger - og visa versa.

På spørsmål fra ordstyrer om Trickle-down effekten fremdeles er populær i faglige kretser, sa Halvor Mehlum at trickle-down effekten ikke er en spesielt vel ansett teori blant økonomer lenger, og at det er en kjent problemstilling at økonomisk vekst i et land ikke nødvendigvis gagner store deler av befolkningen.

– Det viktige spørsmålet er hvem som tjener på veksten. Det er også vanskelig å måle de konkrete resultatene av FNs tusenårsmål på spørsmålet om fattigdom, fordi man har så dårlig tilgang på historisk data. For eksempel er det, på grunn av manglende data, vanskelig å konkludere med hvor mange fattige mennesker det var i 1990, som er grunnlagsåret for disse årene.

Morten Jerven pekte på at svak kunnskap om utviklingsøkonomi er et potensielt stort problem også for investorer, ettersom den økonomiske kunnskapen i utviklingsland kan være mangelfull. På bakgrunn av dette har det vært en økt interesse for temaet, og man ser et lys i tunnelen som følge av at økonomer er mer realitetsorienterte enn tidligere.

Naive nordmenn?

Mot slutten av seminaret på Litteraturhuset kom diskusjonen også inn på Norges rolle som en aktør i, og forbilde for, utviklingslands økonomiske progresjon. Det ble blant annet diskutert om den norske modellen for oljeutvinning og statlig pensjonsfond er hensiktsmessig for utviklingsland i dag, eller om man kan stille spørsmål ved om den store støtten og tilliten man har hatt til norske politikeres forvaltning av oljen i det hele tatt er sammenlignbar i andre deler av verden.
Halvor Mehlum oppsummerte at Oljefondet fungerer i Norge, men kanskje er nordmenn naive når de baserer seg på at vi skal ha redelige politikere i overskuelig fremtid.

– Oljepengene kan være en god måte for Norge å dele goder med resten av verden, men det må være en klar skillelinje mellom det å drive bistand samtidig som man skaper en ‘vinn-vinn’ situasjon for begge parter. Man skal i det hele tatt være svært forsiktig med å blande sammen bistand og forretninger

I sluttminuttene kommenterte fagdirektør i Norad, Lars Andreas Loe, debatten fra salen. Han ønsket å korrigere det han opplevde som svartmaling av statistikken noe. Han minnet om at for eksempel Norad bruker tallmateriale fra flere kilder, ikke bare Verdensbankens, og at det innimellom er helt nødvendig å bruke estimater basert på liknende situasioner der man mangler tall. Han benyttet også anledningen til å løfte fram at bak tall som gjennomsnittskjøpekraft i fattige land, skjuler det seg fryktelig mange lutfattige enkeltmennesker. For dem er det ganske irrelevant om deres lands BNP er underestimert.