Utviklingsfondet

Grønn eller genmodifisert framtid?

Genmodifisert mat kan for aller første gang bli godkjent i høst. Vi snakker ikke om en het potet, men en klebrig mais.

Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er foreløpig godkjent til mat i Norge. De multinasjonale selskapene Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifisert mais. Disse maisene er forskjellige fra vanlige mais ved at de tåler sprøytemidler. Maisen fra BayerCropScience er genmodifisert til å tåle sprøyting med glufosinat-ammonium, som er forbudt i Norge og skal fases ut i EU innen 2017. Årsaken er at dette sprøytemiddelet kan gi akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne, forplantningsevne og foster i pattedyr inkludert mennesker.

I dag dyrkes GMO i en håndfull land, med størst utbredelse i USA, Canada, Argentina og Brasil. Men genmodifisert matproduksjon er et omstridt tema i de fleste land. Mange land har derfor generelle midlertidige forbud, andre har forbudt mot spesifikke GMOer. I Ungarn, for eksempel, har landets nye grunnlov innført en egen bestemmelse om at alle har rett til sunn mat som er fri for GMO. Moratoriet mot genmodifiserte planter og dyr i Sveits fra 2005 ble i 2010 forlenget i ytterligere tre år. Tyskland og Frankrike har forbudt dyrking av GMO som er godkjent på EU-nivå.

Men multinasjonale selskaper forsøker å bringe debatten opp på et overordnet nivå. Verden sulter, forteller industrien oss når de promoterer GMO. Og de har rett. Men de har likevel ennå til gode å sannsynliggjøre at GMO vil løse verdens sultproblemer. Den mest omfattende utredningen om landbruk de siste årene, (IAASTD – med bidrag fra over 400 forskere) konkluderer med at genteknologi ikke bør bli et bærende element i verdens framtidige matproduksjon. FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schütter, anbefaler derfor heller større investeringer i agroøkologiske metoder for å brødfø de som sulter.

Dagens GMO-er er spydspissen i et industrielt landbruk som er storforbruker av vann, piner ut jorda og fremmer monokulturer på bekostning av biologisk mangfold. GMO-er er ofte patenterte, noe som gjør det dyrt eller forbudt for bønder å ta vare på såfrø fra egen avling. Selskapenes kontroll over såfrøsektoren bidrar også til dyrere og færre sorter. Når det gjelder de to genmodifiserte maissortene som regjeringen skal ta stilling til i høst, bør følgende momenter legges vekt på:

Ingen GMO-er er pr. i dag godkjent for bruk i Norge. Å godkjenne to typer med GMO-mais til mat og fôr vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere med GMO-fri mat som et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon.
Norge trenger ikke GMO, men det gjør Monsanto og Bayer. De to søknadene omfatter mais som er genmodifisert til å tåle mer sprøytemiddel enn det konvensjonell mais gjør – sprøytemidler som selskapene selv produserer.
Norge har trolig verdens beste genteknologilov. For å bli godkjent skal ikke GMO-en ha noen miljø- og helserisiko. I tillegg er etiske forhold og bidrag til bærekraftig utvikling og samfunnsnytte selvstendige vurderingskriterier. Hvor bærekraftig er økt bruk av skadelige sprøytemidler? Hvor etisk er det å tillate import av produkt det er så skadelig å produsere at vi ikke tillater produksjonen i Norge?

Hardtarbeidende byråkrater lurer på om et avslag i søknadene som nå skal behandles vil være brudd på våre forpliktelser i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Men regelverket åpner for at selv WTO har lov å ta miljøhensyn. Dermed står og faller behandlingen av de to sprøytemiddelresistente maissortene på politiske veivalg.

Neste år skal verden igjen samles til et stort toppmøte, 20 år etter Rio 1992. Rio+20 markeres med «grønn økonomi» som et hovedtema. Her har regjeringen en gylden mulighet til å markere jubileet med å avslå søknaden om omsetning av disse maisene i Norge og slik vise at miljøhensyn alltid må være styrende i veien mot en grønnere økonomi.

Skrevet av: Kathrine Kleveland, leder Norges Bygdekvinnelag, Andrew P. Kroglund, informasjonssjef Utviklingsfondet, Lars Haltbrekken, lede, Norges Naturvernforbund, Tone Granaas, daglig leder Grønn Hverdag, Julia Dahr, lede, Spire – Utviklingsfondets ungdom, Reidar Andestad, daglig leder Oikos, Idun Bjerkvik Leinaas, daglig leder Biologisk-dynamisk Forening, Nils T. Bjørke, leder Norges Bondelag, Karl John Amdahl, styreleder Norges Birøkterlag, Årstein Skjæveland, generalsekretær Norges Bygdeungdomslag, Ola Skaalvik Elvevold, leder Natur og Ungdom, Merete Furuberg, leder Norges Bonde- og Småbrukarlag, Truls Gulowsen, leder Greenpeace Norge, Ole-Jakob Ingeborgrud, adm.direktør Norsk Landbrukssamvirke

 

Emneord: gmo