Utviklingsfondet

Genteknologi har i liten grad blitt tatt i bruk i fattige land, slik som her i Somaliland, hvor de i stedet bruker tradisjonelle sorter. Kan GMO bidra til å bekjempe fattigdom? Det er et at spørsmålene vi søker svar på under Utviklingsmandag i mai.

GMO - bra for hvem?

Utviklingsmandag: Genteknologien gir nye muligheter, men også nye utfordringer. Kan man bekjempe fattigdom ved bruk av GMO? Vi tar debatten 11. mai.

Verdens befolkning øker og spesielt utviklingslanden må øke matproduksjonen. Genmodifiserte planter kan gi blant annet økte avlinger og beskyttelse mot plantesykdommer, men konsekvensene er fremdeles ikke fullstendig kartlagt.

Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Formålet er å overføre nye egenskaper til planten som det er vanskelig eller umulig å få fram ved vanlig planteforedling.

Det er for det meste store multinasjonale frøselskaper som leder an i utviklingen av genmodifiserte planter. Selskapenes håper å nå stadig nye markeder, og profittpotensialet er stort.

I dag er bare fire arter GMO som dyrkes i betydelig grad. Dette er soya, mais, oljeraps og bomull. Etter et tiår med kommersiell dyrking av GMO er det fremdeles bare to egenskaper som dominerer, nemlig motstandsdyktighet mot sprøytemidler og resistens mot noen insekter. Over 80 prosent av arealet der det dyrkes GMO er fordelt på kun USA, Argentina og Brasil. Bare fem andre land dyrker GMO i vesentlig grad.

Er genmodifiserte matplanter løsningen på verdens matvareutfordringer? Kan man bekjempe fattigdom ved bruk av GMO?

Velkommen til debatt i Kjelleren, på Litteraturhuset i Oslo, Mandag 11. mai kl 17:00.


I panelet: 
Sissel Rogne, direktør i Bioteknologirådet
Thomas Bøhn, forsker Genøk
Kari Gåsvatn, journalist Nationen
Øystein Heggdal, agronom og journalist 

Ordstyrer: Andrew Kroglund

Arrangør: Utviklingsfondet og Nettverk for GMO-fri mat og fôr.