Utviklingsfondet

GMO påvirker hele samfunnet

FN-møtet om biosikkerhet vedtok i dag behovet for videre utredninger om samfunnsmessige konsekvenser av genmodifiserte organismer (GMO). Utviklingsfondet er glad for framskrittet på dette feltet.

Hyderabad, India. 5. oktober 2012

– Dagens GMOer er spydspissen i et industrialisert landbruk som bidrar til tap av biologisk mangfold både i og rundt åkeren. Aggressiv promotering av noen få sorter GMO-planter kan forsterke tap av såfrømangfold. Dette er sider ved GMO som ikke blir tatt med i snevre helse- og miljørisikovurderinger. Derfor er det viktig og riktig å inkludere sosio-økonomiske forhold ved godkjenninger av GMO, sier Bell Batta Torheim, rådgiver i Utviklingsfondet, som har fulgt forhandlingene i Hyderabad, India hele uka.

Norge har sammen med en gruppe av afrikanske land, India og Bolivia vært pådriverne for vedtaket.  Det har sittet langt inne for land som produserer GMO å godta videre utvikling av retningslinjer for hvordan partsland kan inkludere sosio-økonomiske hensyn. Spesielt Paraguay satte seg på bakbeina helt til det siste. Det er store konflikter om landrettigheter i Paraguay og i juni i år ble tretti småbønder drept i sammenstøt med politiet. Store landeiere har siden 1990-tallet tatt over stadig større landområder og produserer soya som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler.

Den norske genteknologiloven slår fast at vesentlig vekt også skal legges på hvorvidt GMOen bidrar til bærekraftig utvikling og har samfunnsnytte i tillegg til helse- og miljørisiko.

– Norge har vært sentral under forhandlingen og har fremdeles en viktig rolle å spille for å dele erfaringer med genteknologiloven. Vi oppfordrer nå miljøminister Solhjell til å sikre finansiering raskest mulig for å sikre videre progresjon, sier Torheim.

Cartagenaprotokollen

Cartagenaprotokollen for genmodifiserte organismer er den første protokollen under FNs Konvensjon om biologisk mangfold. Protokollen har som målsetning at handel med genmodifiserte organismer ikke skader bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. I 2001 godkjente Norge avtalen. I dag er i alt 164 land parter til protokollen.

Genmodifiserte planter og dyr kan utgjøre risiko for biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning anbefaler for eksempel at regjeringen bør si nei til import av genmodifisert raps fordi den lett kan spre seg i norsk natur og blande seg med ville slektninger av raps.  

Situasjonen i Norge

Ingen GMOer er til nå godkjent som mat. Fire GMOer ligger til vurdering hos regjeringen. Dette gjelder to typer mais og en type raps, som alle er genmodifisert til å tåle sprøytemidler, hvorav et er så skadelig at det er forbudt brukt i Norge. Den fjerde er en potet som er genmodifisert til å få endret innhold av stivelse til bruk i papirproduksjon. Denne ligger ikke an til å bli godkjent fordi den inneholder gen som koder for antibotikaresistens.

For mer informasjon kontakt Bell Batta Torheim, politisk rådgiver - agro-biodiversitet tlf. 41 1234 04, bell@utviklingsfondet.no