Utviklingsfondet

Handel: Internasjonal handel, og reglene for denne handelen, har påvirkning også på dem som bare handler lokalt. På Utviklingsmandag diskuterte vi sammenhengen mellom handelspolitikk og fattigdom.

Frihandel mot fattigdom?

Utviklingsmandag: Ifølge regjeringen er frihandel et effektivt redskap for å bekjempe fattigdom. Er det så enkelt? Vi har oppsummert mandagens debatt på Litteraturhuset.

Mennesker har handlet og byttet varer og tjenester med hverandre i all sin tid, og gjennom spesialisering av arbeid har handel spilt en nøkkelrolle for menneskers utvikling. I dag er internasjonal handel viktigere enn noen gang, men det er ting som tyder på at vi ser en kursendring i forhold til synet på frihandel og globalisering. Både Brexit og Donald Trump-bevegelsen er eksempler på en økende motstand mot frihandel.

Begrenser eller beriker frihandelsavtalene fattige menneskers muligheter, og kan handel være et effektivt middel mot fattigdom? Det var noen av spørsmålene som ble besvart av Tore Myhre, direktør for internasjonal avdeling i NHO, Per Martin Sandtrøen fra Senterpartiet og Aksel Nærstad som representerer Utviklingsfondet og Handelskampanjen.

Økende motstand mot frihandel

Tore Myhre fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) innledet med å uttrykke bekymring.

- I det siste har vi sett en økende motstand mot internasjonalt samarbeid, og for oss i NHO er ikke løsningen å stenge grensene og stoppe å handle. Vi må se på hva som er diagnosen for denne skepsisen mot internasjonalt samarbeid og deretter på løsningene. Vi må også sørge for en bedre fordeling av godene.

Per Martin Sandtrøen fra Senterpartiet delte ikke den samme bekymringem.

- Verdenshistorien har lært oss at fullstendig frihandel ikke fungerer. Det trengs reguleringer for å få til de beste løsningene for alle parter, sa han.

Aksel Nærstad fra Handelskampanjen poengterte at handel ikke er et mål i seg selv, men et middel for å få til de gode løsningene. Derfor kan handel brukes som en redskap for å oppnå en bærekraftig utvikling, men det trengs reguleringer både for å begrense klimaendringene, det økende gapet mellom de rike og fattige og også på matproduksjonen.

Videre forklarte Myhre at internasjonale handelsavtaler nettopp er det redskapet som brukes for å ha det beste utgangspunktet for alle land. – «Handel er helt essensielt for å skape god utvikling, men det er mange komplekse faktorer i utviklingsland som gjør det vanskelig for befolkningen å komme seg ut av fattigdom. Vi må se på hvordan vi kan bruke handel for å stimulere næringslivsutvikling».

Sandtrøen responderte med at motstanden mot ukontrollert handel øker og at utviklingsland må få lov til å bruke de samme virkemidlene som Norge brukte for å kunne utvikle seg. – «Kontroll over nasjonale ressurser for å sikre kunnskap- og teknologiutvikling er helt essensielt, og denne veien må også utviklingsland i dag få lov til å gå».

Handelsavtaler på godt og vondt

Debatten dreiet seg etter hvert over på de store, internasjonale handelsavtalene, og hvordan dette påvirker det globale handelsbildet.

Panelet diskuterte videre om problemstillinger relatert til internasjonale handelsavtaler.

– Det er landene som selv har vært med på å utforme disse avtalene, og at man står fritt til å velge om man vil være med på avtalene, mente Myhre.

Både Nærstad og Sandtrøen stilte seg skeptisk til dette, og problematiserte demokratiseringsprosessen til disse avtalene.

– Utviklingsland har nok en begrenset stemme når det gjelder utformingen, og det er vanskelig, om ikke umulig, å reversere en liberaliseringsprosess av nasjonale goder og ressurser, forklarte Nærstad.

Nærstad sa videre at maktrelasjonene rundt de globale handelsavtalene er et problem, og begrunnet dette blant annet med hvordan amerikanske representanter under ministermøtet i Doha hadde truet afrikanske ledere med at hvis de ikke ble med på disse avtalene, ville man trekke ut investeringer og støtteordninger til de afrikanske landene.

Myhre understreket at utviklingsland i stadig økende grad ønsker å tiltrekke seg utenlandske investorer, og at hvis man ønsker å gjøre det attraktivt for investorer, må dette også gjenspeiles i lovverket.

– Norske bedrifter søker også ut i andre land for å gjøre forretninger, og mange av disse bedriftene tar med seg gode verdier. Da må vi gjøre det tryggere og enklere for bedrifter å søke ut i andre land, fortsatte Myhre.

- Vi er begge enige om at hvis et selskap som har investert og opplever en dramatisk endring i landet de er etablert, skal de ha rett til kompensasjon. Men dette må skje under en nasjonal domstol og lovgivning, og ikke under internasjonale avtaler som er presset frem av amerikanske interesser. Bedriftene vet også at det er en stor risiko, og de står fritt til å velge hvilke land de ønsker å investere i, forklarte Nærstad.

Ulikt syn på fremtiden

Nærstad konkluderte med at han er forsiktig optimist med det som skjer i det globale handelsbildet, siden det ikke har vært et så stort engasjement for å hindre de negative virkningene av frihandel på lang tid.

- Bærekraftsmålene må være overordnet, og handel må sees på som et verktøy, sa Nærstad.

Myhre understreket viktigheten av denne debatten, og at ulike ståsteder og innfallsvinkler er nødvendig for å få til de beste løsningene.

- Likevel vil det være en stor trussel mot den globale økonomien hvis disse avtalene ikke faller på plass. Det vil gi større arbeidsledighet og dårligere forutsetninger for vekst hvis vi får en tilbaketrekning til nasjonale grenser, sa Myhre.

Ordstyrer under debatten var Andrew Kroglund.