Utviklingsfondet

Det er viktig at bøndene deltar i arbeidet med videreforedling av frø. Her sås det nye sorter på en åker i Nicaragua. Fotograf: Julie Lunde Lillesæter, Sør i fokus

Framtidas frø - et felles prosjekt

Frø er ikke et smalt tema, det er viktig og angår alle, sa Trygve Berg på årets første utviklingsmandag. Panelet som diskuterte planteforedling og biologisk mangfold, hadde noe ulike innfallsvinkler og utgangspunkt, men var svært samstemte på dette punktet.

Tema for Utviklingsmandag 13. januar på Litteraturhuset i Oslo tok utgangspunkt i et nytt diskusjonsnotat om deltakende planteforedling Utviklingsfondet har gitt ut med støtte fra LMD og Norad. Notatet Framtidas mat -- et felles prosjekt, viser eksempler fra felt, der deltakende planteforedling har ført til økt fokus på bevaring av biologisk mangfold og bidratt til økt matsikkerhet.

Vi inviterte Dr Trygve Berg, ekspert på genetiske ressurser i matplanter ved Universitetet for miljø og biovitenskap, Jon Arne Dieseth, hveteforedler hos Graminor, og seniorrådgivere Grethe Evjen og Inger Gerd Næss fra henholdsvis Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet, til å snakke om framtidas matplanter, behov for biologisk mangfold, fattigdomsreduksjon og ny teknologi, for å nevne noe.  

Mangfold er viktig

Hvorfor er det, fra et fattigdomsperspektiv, så viktig med mangfold i bondens åker, spurte ordstyrer Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet. Berg forklarte at man trenger plantesorter som kan yte ut fra forutsetningene og at helt nødvendig tilpasning til for eksempel klimaendringer kun er mulig når man har mangfold. Han svarte også bekreftende på at moderne foredling fører til smale genetiske linjer som ikke passer for målgruppen fattige småbønder i utviklingsland. 

Dieseth påpekte at disse såkalte ensartede sortene tross alt har ført til mye høyere avlinger, og har tilsidesatt såkalte landfaste sorter på grunn av bedre ytelse. Han minnet også om at det ikke bare er sortsmangfold som må være i fokus, men man må ta vare på landbrukskulturen og -systemene og ikke minst plantesortenes ville slektninger. Også Næss mente at det ikke var nok å ta vare på mangfoldet i seg selv, og viste til at norske myndigheters har fokus på dette, blant annet i gjennom et relativt nytt kartleggingsprosjekt. 

Evjen fulgte opp med å si at selv om det fra norsk side har vært større fokus på å ta vare på frø i genbanker, tar man innover seg at man nå vet at man får best bevaring av mangfoldet ved faktisk bruk. I den forbindelse understreket hun betydningen av utbyttefordelingsfondet under Plantetraktaten som et viktig verktøy for bruk og bevaring gjennom kompensasjon til de som tar vare på frøene, spesielt i u-land.

- Om det skal bli noen slagkraft i dette fondet, må kommersielle aktører bruke ressursene som utbyttet skal foredles fra, det er en utfordring foreløpig.  

Deltakelse fra bøndene - vanskelig og viktig 

Dieseth uttrykte noe skepsis til en deltakende tilnærming til planteforedling, særlig var han bekymret for at man med deltakende planteforedling ikke ville få tilgang på den nyeste teknologien, og at gapet mellom bøndene og den konvensjonelle frøfredlingssektoren dermed ville bli enda større. 

- Det er ikke meningen at bøndene skal ta over planteforedlingen, men delta, presiserte Berg. Han viste til at gjennom deltakende planteforedling får man som resultat både flere sorter og bedre tilpassede sorter lokalt. 

- Siden veldig mange bønder i utviklingsland er avhengig av egne frø, kan de heller ikke bare vente på at det skal komme ferdigutviklede sorter, det er viktig å øke kunnskap og kompetanse hos dem.

Næss mente folk og politikere i Tanzania var svært opptatt av spørsmål om bøndenes rolle i planteforedling, spesielt viktigheten av å tette kunnskaps- og teknologigap. Hun understreket at kultur ikke må avfeies som viktig faktor for at nye sorter skal komme i bruk, og delte et eksempel om utviklingen av en, ifølge henne, super sort som kvinnene i målgruppen ikke ville ta i bruk fordi den hadde feil smak og feil farge. 

Krever at teknologien spres 

- Det er ingen tvil om at man må ta i bruk moderne teknologi i Afrika, sa Berg, og påpekte igjen det enorme potensiale for matproduksjon som ligger på kontinentet.  

- Spørsmålet er hvordan vi gjør det. Å dure i vei med en standard sort vil neppe funke. 

Han understreket videre at det også kommer an på hva slags arter vi snakker om, for eksempel er bygg sensitiv for lokalt utvalg og deltakende planteforedling fortrinnsvis nyttig, mens det ikke er tilfellet med for eksempel hvete. 

Dieseth bifalte dette, og pekte på at man kan få en del forsøksfeil når man driver med mer sensitive sorter og at deltakende planteforedling muligens kan være en måte å demme opp for dette. Evjen sa at hun opplevde økt fokus på at alle problemer ikke kan løses med konvensjonell planteforedling, noe Næss også bekreftet:  

- Folk er opptatt av klimaendringer og matsikkerhet, derfor forstås også behovet for landbruksbistand bedre. Med skogssatsingene kom også landbruk opp på agendaen fordi den største grunnen til at skog hogges ned i Afrika er behovet for matjord. 

GMO - dyrt og foreløpig lite hensiktsmessig 

Spørsmål om bruk av genmodifisering kommer fort opp når man diskuterer utvikling av nye plantesorter. Det er mange som er opptatt av dette på ulike plan. 

- I Tanzania er landbruksmyndighetene bekymret, først og fremst for økonomien, hevdet Næss. 

- Det store spørsmålet som stilles er om bøndene vil ha råd. 

Evjen pekete på at det er veldig krevende å bruke GMO-sorter med tanke på tilgang til vann og gjødsel. Også hun har erfaring fra Tanzania, og mener mangel på kunnskap innen landbruket er et av de største problemene. 

- Derfor vil være en fordel, og mye å tjene på, å først satse på foredling og god agronomi, heller enn GMO, hevdet hun.    

- Det koster ca en milliard kroner å utvikle en GMO-sort. Det er det ikke store markedet for. Men andre former for bioteknologi kan være svært nyttig, påpekte han, og viste da spesielt til det som kalles markørassistert seleksjon.

Berg hevdet at debatten om GMO i Afrika preges av skepsis på bakgrunn av erfaringer fra USA med genforurensing og tilhørende søksmål mot bønder fra Monsanto:

- På sikt tror jeg det vil åpnes for teknologien, men stenges for patentsystemet slik vi kjenner det, til fordel for et system med offentlig finansiert forskning. 

Rekker vi det?

Det tar mange dyrkingssesonger å utvikle en ny plantesort, rekker vi å utvikle høytytende klimatilpassede sorter raskt nok? Berg påpeker at det spørsmålet har man syslet med siden Malthus, og mener en klar forutsetning for å lykkes er en demografisk overgang med lavere befolkningsvekst, særlig i Afrika. På spørsmål fra salen om hvordan man bør satse i Afrika for å øke tilgang på frø av god kvalitet, svarte Berg at man bør begynne med å mobilisere det mangfoldet av sorter som allerede finnes, men som ikke er i bruk. Bøndene er viktige i denne prosessen gjennom deltakende plantesortsseleksjon, og videre deltakende planteforedling. 

- Men jeg er optimist på vegne av Afrika, understreket Berg. 

- Fordi avlingsnivået er så lavt, er det også enormt potensiale for vekst. Men markedet må fungere og gjøre det lønnsomt å investere i matproduksjon. 

Dieseth, Norges eneste hveteforedler, mente at han i løpet av kvelden hadde fått større respekt for deltakende planteforedling, og økt forståelse for hvordan en slik tilnærming kan være nyttig for utviklingsland med mange fattige bønder. 

- Jeg vil gjerne bidra til å redusere synet på at det eksisterer et konkurranseforhold mellom konvensjonell og deltakende planteforedling, sa han, og bidro med sitt til at det mangfoldige panelet og Utviklingsfondet kan konkludere årets første Utviklingsmandag med noe de alle er enige om; Felles innsats er nødvendig for å få en matproduksjon som kan fø en økende befolkning.    

Neste Utviklingsmandag er mandag 10. februar. Se faktaboks for mer informasjon.