Utviklingsfondet

Mais: Det er merkelig at Miljødirektoratet, tross sin egen anbefaling om forbud mot dyrking i Norge, tilsynelatende ikke bekymrer seg for de samme effektene i andre land, skriver Teshome Hunduma i denne kronikken i Nationen.

Forby import av GMO-mais

Når Miljødirektoratet av sin vurdering av den genmidifiserte maisen MON 810 anbefaler å forby dyrking, men tillate import, viser de at de ikke bryr seg om andre land i viktige miljøspørsmål.

Miljødirektoratet har anbefalt et forbud mot dyrking av den omstridte genmodifiserte maisen MON 810 i Norge. Maisen er utviklet av Monsanto og har fått tilført egenskaper som gjør den resistent mot skadeinsekter, men også mot enkelte andre insekter som spiller en viktig rolle i pollinering av matplanter.

Merkelig av direktoratet

Miljødirektoratet mener usikkerhet rundt risiko for ikke-målorganismer (andre organismer enn dem man ønsker å bekjempe), mulige økte samfunnskostnader ved sameksistenstiltak for å hindre utilsiktet innblanding av GMO i konvensjonelle og økologiske avlinger og det at den tilførte egenskapen ikke har noen nytte i Norge, er gode grunner til å forby den aktuelle maisen. Det spiller også en rolle at deler av befolkningen i Norge er uttalt skeptiske til innføring av GMO. Så langt alt vel, men noe skurrer. Det som er svært merkelig er at direktoratet, tross sin egen anbefaling om forbud mot dyrking i Norge, tilsynelatende ikke bekymrer seg for de samme effektene i andre land, når de samtidig anbefaler norske myndigheter å tillate import, prosessering og bruk av den samme maisen som fôr i Norge. Her gir Direktoratet for dårlig veiledning til norske myndigheter i deres internasjonale miljøarbeid.

Norge leder an i arbeidet for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser i mat og jordbruk. Som brobygger mellom industriland og utviklingsland jobber Norge aktivt for å oppfylle de globale målene om bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser definert i Konvensjonen om biologisk mangfold og Den Internasjonale Plantetraktaten. Det er et arbeid som har stor betydning for å bekjempe sult og fattigdom.

God innsats for genetisk mangfold

For å oppnå global enighet om et fungerende system for forvaltning av genetiske ressurser, jobber Norge politisk, samtidig som vi bidrar med millioner av kroner til initiativer som støtter fattige bønder i utviklingsland i å ivareta det globale genetiske mangfoldet og genbanker for å sikre vedlikehold og tilgjengelighet av genmateriale som har betydning for matsikkerhet og klimatilpassing verden over.  Etableringen av det globale frøhvelvet på Svalbard er også et stort bidrag til ex-situ bevaring for nasjonale genbanker over hele verden, som kan sikre seg mot fremtidige katastrofer, ved å spare deler av sine nasjonale samlinger i det internasjonale frøhvelvet.

Norge spiller også en viktig rolle internasjonalt i arbeidet med bønders rettigheter til såfrø i den internasjonale unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV), og støtter det arbeidet som handler om å dele godene fra bruk av genressurser ved at såfrøindustrien bidrar økonomisk til bevaring og bærekraftig bruk av genressurser i utviklingsland.

Bryr seg ikke om andre land

Med dette engasjementet bidrar Norge til at tap av biologisk mangfold reduseres, og til at bønder og planteforedlere får tilgang til et bredt spekter av plantemateriale for å utvikle nye plantesorter som er mer robuste i møte med skiftende dyrkingsforhold, plantesykdommer og skadedyr, på grunn av klimaforandringer. Andre lar seg nå inspirere, blant annet EU-landene som ønsker å følge i Norges fotspor.

Miljødirektoratets anbefaling om å tillate import viser at de, i dette tilfellet, ikke bryr seg om andre land i viktige miljøspørsmål. Det er uansvarlig. På direktoratets egne nettsider løftes det fram at internasjonalt miljøvernsamarbeid skal bidra til å redusere globale og regionale miljøproblemer, bærekraftig utvikling og bedring av miljøtilstanden i våre nærområder og i utviklingslandene – og samtidig sikre at internasjonale avtaler og regelverk gir rammebetingelser som ikke svekker den nasjonale miljøvernpolitikken.

Problematisk GMO

Plantegiften som gir motstandsdyktighet mot skadeinsekter i MON 810 kan virke skadelig på andre insekter og dyr. En viktig forskjell mellom påføring av insektmiddel på planter og genmodifiserte planter som selv produserer insektgift, er at både skadeinsektene og andre organismer inkludert nyttige insekter som lever av planten utsettes for giften i sistnevnte. Dette er potensielt enda mer skadelig for naturen i land som produserer denne maisen i stor skala, enn det det kunne vært i Norge.

Patentrettigheter knyttet til GMO gjør bruken av GM såfrø mye dyrere enn lokale eller konvensjonelle såfrø. GMO såfrø og tilhørende kunstgjødsel og ugressmiddel er dyrt i innkjøp, og bruk av GMO krever også tilgang til teknologi, kunnskap og infrastruktur i et omfang som uansett utelukker de fleste bønder i utviklingsland. Dessuten bidrar GMO til tap av biologisk mangfold i landbruket og er ikke bærekraftig på lengere sikt.

Ikke forenelig med genteknologiloven

Utviklingsfondet mener de miljømessige og sosioøkonomiske utfordringene som er skissert over, ikke er forenelig med Miljødirektoratets uttalte mål om internasjonalt miljøvernsamarbeid og genteknologilovens bestemmelser. Vi advarer derfor sterkt mot at Klima- og Miljødepartementet hører på direktoratet og tillater import av MON 810, både for å hindre skade i de landene som dyrker den – og for å opprettholde Norges gode internasjonal miljøpolitikk.

Teshome Hunduma er politisk rådgiver innen Agrobiodiversitet i Utviklingsfondet.

Emneord: gmo